Debatt

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise | Husum, Landet, Skogen og Martinussen

  • Hans Vold Husum
  • Erik Landet
  • Espen Skogen
  • Håvard Martinussen

Sivilforsvaret på plass ved Svinesund 16. mars 2020 for å hjelpe til med å utføre personkontroll på grensen til Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge bruker hvert år store penger på å opprettholde et nasjonalt sivilforsvar. 8000 menn som tidligere har avtjent siviltjeneste eller militærtjeneste, blir tvunget inn på øvelse flere ganger i året til man er 55 år gammel. Vi er fire av dem.

Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Utdatert ordning

Hele grunnlaget for Sivilforsvaret hviler på ideen om at tusentalls folk vil la seg mobilisere ved tvang innen en viss tid, og at vi skal bistå nødetatene.

Fra venstre: Erik Landet, Hans Vold Husum, Håvard Martinussen og Espen Skogen. Alle fire er menige i Sivilforsvaret. Foto: Privat

Men vi som har vært noen år i Sivilforsvaret, vet hvor skjør denne ideen er. Vi vet hvor få av oss som faktisk vil møte opp ved en alvorlig, akutt situasjon, som ved en atom/biologisk/kjemisk-hendelse som vi øver på flere ganger i året. Vi vet hvor lite vi kan stille opp med i en pandemi. Når vi som skal mobiliseres og gjøre jobben, roper «bullshit», bør noen lytte.

Les også

Vår hjelp er avgjørende under koronakrisen | Oscar Christopher Husebye

Ideen om et sivilforsvar er gammel. Og god. Så god at nesten ingen har satt Sivilforsvaret skikkelig under lupen på veldig, veldig lenge. På papiret er det jo en flott tanke at tusenvis av friske norske menn (og noen damer) kan bli beordret ut til all slags kriseinnsats. Det er jo så mangt vi kan gjøre uten våpen i hånd!

Trenger en ny løsning

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer.

Les også

Vi trenger en ny tilnærming til beredskap etter korona | Axel Fjeldavli

Når et regjeringsutvalg nå snart skal evaluere koronaberedskapen og innsatsen, håper vi denne gangen at de ikke på autopilot hopper over Sivilforsvarets manglende evne til å bidra. Til det koster Sivilforsvaret altfor mye. Penger som kunne vært brukt på god beredskap. Vi foreslår at de spør de 8000 innrullerte: På en skala fra 1-10, hvor nyttig var din innsats i Norges største krise siden krigen? Vi tror de fleste ville svart: Hvor kan jeg krysse av på 0?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sivilforsvaret
  2. Folkeregisteret
  3. Norge
  4. Pandemier
  5. Beredskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  2. VERDEN

    Sultkatastrofe kan følge koronaviruset: 12.000 mennesker hver dag kan dø av sult innen utløpet av 2020

  3. DEBATT

    Helsefag og tverrfaglighet er årets vinnere

  4. A-MAGASINET

    Tomme innbokser. Knuste drømmer Altfor mye tid. For mange er koronakrisen langt fra over.

  5. DEBATT

    Beirut er knust i biter, Norge må hjelpe!

  6. DEBATT

    Tar vi fra barnebarna våre når vi betaler for covid-19-tiltakene?