Debatt

Kort sagt, 21. juni

  • Redaksjonen

Sykehusenes styringsmodell, politiets beredskapssenter, Innovasjon Norge, skolebygging og Kina. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sykehusene må inngå i ny regionreform

Jon Magnussen, Pål E. Martinussen, Jan Frich og Karsten Vrangbæk peker fortjenestefullt på mange av problemene ved dagens styringsmodell for sykehusene (14. juni). Fordeler og ulemper ved modellen burde Kvinnsland-utvalget ha utredet.

Debatten vil uansett leve videre. Utfordringene er rett og slett for store til at de folkevalgte kan abdisere overfor de fire regionale helseforetakene. Problemene har tårnet seg opp med maktkonsolidering, manglende kontrollmekanismer, for mange lederlag og et urealistisk investeringsregime.

Kan vi likevel ane at døren holdes åpen for en fremtidig løsning gjennom ny regionreform? Legeforeningen har vedtatt å avvikle de regionale helseforetakene og mener sykehusene bør inngå i reformen. En inndeling i flere nye helseregioner kan lede an og sette retning for dette arbeidet.

Frustrasjonen over dagens styringsmodell er så høy at det haster med å finne et alternativ. Politikerne må gjøre mer enn bare å ta debatten. De må vise lederskap og retning – og ikke minst ta nødvendige grep.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen


Ikke bråk med barna våre!

Alle er interessert i at politiet får øvings- og beredskapsfasilitetene de har behov for. Planforslaget til Justisdepartementet har imidlertid så store feil og mangler at det ikke kan passere.

Disse områdene er ikke vurdert:
1. Barnekonvensjonens krav om at «barns beste skal være et grunnleggende hensyn».

2. Barns oppveksts- og læringsmiljø; barn og unge står kun nevnt under «friluftsliv» med stor negativ konsekvens. To skoler og fire barnehager i Oppegård og to barnehager i Oslo ligger i gul sone, der støyen oppfattes som plagsom etter kommunenes støygrenser. De ligger i gul sone fordi det kan bli inntil 10.000 skudd og flere sprengninger på en dag i tillegg til tung helikopterstøy. Barna vil høre skyting, eksplosjoner og helikoptre når de leker i skolegården og ute i barnehagen.

3. Folkehelseinstituttet mener at skoler ikke bør legges i nærheten av større kilder til støy. Om skytebaner har de presisert at skoler bør vurderes særskilt med tanke på den negative innvirkningen støy kan ha på hukommelse og læring hos barn.

4. Opplæringsloven krever at skolene skal «planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helse, trivselen og læringa til elevane».

Det finnes løsninger som både ivaretar lokalmiljøets og politiets behov. 1) Bygg inn skytebanene og treningsanlegg for anti-terrorøvelser. 2) Flytt så mye som mulig av støyende aktiviteter til steder hvor de ikke ødelegger barn og unges oppvekst- og læringsmiljø.

Helge Marstrander og Yngve Seierstad Stokke, begge i «Stopp støyen»


Fem råd til Innovasjon Norge

Innovasjon Norge (IN) bør ta andre grep enn å fokusere på organisatorisk innovasjon og mer radikal innovasjon i offentlig sektor – ved siden av å levere billige personangrep på sine kritikere. Men IN klarer ingen av delene, slik de svarer i Aftenposten.

Her er fem av grep IN bør ta:

1. IN må stimulere direkte til vekst i norsk næringsliv, ikke i eller via offentlig sektor. Vi trenger ikke IN til å rette hovedfokuset til mer radikal innovasjon i offentlig sektor, slik organisasjonen gjør i innovasjonstalen. Men ved at IN gjør dette, bryter de med sin egen visjon.

2. IN må slutte å snakke som om innovasjon er en sportsgren: Norge skal liksom bli «foregangsland» og «verdensmester» i innovasjon. Norge ligger fortsatt under gjennomsnittet av innovasjonsgrad i forhold til EUs 28 land. Norges innovasjonsevne har falt betydelig i forhold til EUs siden 2011. Til sammenligning rangeres våre naboland Sverige og Finland blant de tre fremste landene på innovasjon år etter år.

3. IN må fokusere på tjenesteinnovasjon. Dette er noe annet enn organisatorisk innovasjon, pluss å se på tjenester, selv om IN ennå ikke har skjønt det, jf. svaret i Dagsnytt 18. Tjenesteinnovasjon utvikler helt nye og disruptive logikker for forretningsmodeller og software-plattformer. Det er noe mer enn Osterwalders forretningsmodell-kanvas – et forslitt verktøy som «forgudes» i alle deler av IN. Tjenesteinnovasjon er en forståelse som er relevant langt utenfor servicenæringen. IN burde benytte seg av den nyeste forskningen, men ignorerer denne langt på vei, internasjonal som nasjonal. Sentrale referanser i drømmeløftsrapporten 2017 er blant annet fra 2001 og 2005.

4. Ambisjonsnivået til IN er høyt når de snakker om mer radikal innovasjon i offentlig sektor. Ambisjonsnivået er like urealistisk som det er himmelhøyt. Det er mulig storting og regjering synes det er flott og litt gøy med høye ambisjoner for Norge nå som oljeprisen er lav. Men det drømmeløftet som Innovasjon Norge har ambisjoner om å få til, er et løft vi alle bare kan drømme om! Og det er skattebetalerne som finansierer drømmene som IN skaper og målbærer. Og trolig vil mislykkes med, skal vi tro den sentrale forskningen på feltet.

5. Innovasjon Norge må levere på sin visjon, eller endre den.

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI, Nydalen


Ikke riv Ruseløkka skole!

I mai 2016 vedtok byrådet å rive Ruseløkka skole, mindre enn et år etter at skolen ble vedtatt rehabilitert av forrige byråd.

I Aftenposten 25. mai 2016 siteres byråd Tone Tellevik Dahl på at den nye skolen blir «et bygg som er [mer] ressurs- og miljøvennlig enn den gamle skolen». I et samlet CO2-regnskap vil et nybygg bruke langt flere år på å tjene inn utslippene enn om man utfører mindre tiltak i et allerede eksisterende bygg (ENØK i gamle trehus, Fortidsminneforeningen 2016). Vi etterlyser derfor analyser av den økonomiske og miljømessige gevinsten ved å rive skolen.

Ruseløkka skole er et solid monumentalbygg med stor betydning for Oslos historie, og utredningsarbeidet bør derfor være grundig. Vi er klar over at prosessen er langt fremskreden, men ber om at det gjøres en ny vurdering før det er for sent. En rehabilitering vil etter vår mening dekke behovene til en moderne skole samtidig som byggets historiske kvaliteter beholdes.

Med utgangspunkt i forenklet konseptvalgutredning for skolen av 14. april 2016 foreslår vi følgende:
Den store hovedbygningen bevares mest mulig intakt. Da kan det være nødvendig å rive den gamle gymnastikkbygningen og bygge ny på samme sted, stor nok til å romme to sammenslåbare gymnastikksaler, i tillegg en tredje sal og ellers garderobeanlegg for disse og andre birom. Dette burde la seg gjøre ved å legge de to salene ved siden av hverandre.

For å dekke manglende areal for undervisningsrom kan skolen benytte bygningsmassen til Christiania tekniske skole. Skolegården kan utvides ut mot Ruseløkkveien, og arealet som finnes mellom Ruseløkka skole og Christiania tekniske skole, kan benyttes til skolegård.

Oppgradering av det tekniske anlegget kan løses ved å legge innblåsingskanaler i utforing på yttervegg og avsug i tak ved å benytte kanalsystemet som for det meste allerede ligger skjult over nedforede himlinger. Elanlegget kan i stor grad føres i samme utforinger.

Bjarne Stabell, sivilarkitekt MNAL

Gro Lauvland, sivilarkitekt MNAL og førsteamanuensis ved NTNU

Elisabeth Aasen, lektor og tidligere skolelev ved Ruseløkka skole

Linn Marie Krogsrud, fagkonsulent i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus


Tam omtale

Takk til Harald Bøckman for omtale av min bok om Kinas politiske system, Det perfekte diktatur. Som seg hør og bør i en omtale er det litt ros og litt kritikk, men det er tamme greier.

Som Bøckman sier, har jeg skrevet en bok med klare konklusjoner. Det vi ser i dagens Kina, er et ny-totalitært styre som skiller seg fra tidligere totalitære systemer (de fascistiske og kommunistiske) bare i hvor elegant undertrykkelsen er, men ikke i hardhet.

Mitt ærend er dette: I Kina står den demokratiske verden overfor en monumental utfordring fra verdens største, mektigste og mest effektive diktatur noen gang. Har herr Bøckman noen mening om hva slags diktatur dette er som ikke utvannes til intet i den akademiske fristelse til å fortape seg i en rundgang av «på den ene side og på den andre side»?

Stein Ringen

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Legeforeningen
  3. Regionreform
  4. Innovasjon Norge
  5. Kina

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september