Kvinners liv står i fare, og vi mangler innsats | Bjurstrøm og Smaadahl
Tross klare føringer både fra Stortinget, Regjeringen og Riksadvokaten om at partnervold må prioriteres, går ikke antall partnerdrap ned.
Vold i nære relasjoner er et omfattende problem i Norge. Fra 1992 til og med 2015 har nærmere 60.000 kvinner, 500 menn og 44.000 barn hatt et opphold på et av landets krisesentre.
Til sammen har de overnattet nesten 2,4 millioner døgn for å redde liv og helse. Over 100.000 kvinner og barn har opplevd grov vold.
1100 draps- eller voldstruede lever med hemmelig adresse. Likevel blir noen sporet opp og funnet. Besøksforbud blir brutt gang på gang, uten at det får konsekvenser for voldsutøver.
Må flytte byrden
Hvorfor er det de som er utsatt for vold, som må flykte? Det er uholdbart at det er den voldsutsatte og deres barn som straffes. De må ta alle tilpasningene med voldsalarm, flytting og å leve på skjult adresse når de trues på livet.
Byrden må over på voldsutøveren, han må ta mer av belastningen - for eksempel gjennom tett oppfølging og elektronisk overvåkning, fotlenke.
Ett av fire drap er partnerdrap. Sju av ti som blir drept av partneren, er blitt utsatt for vold i forkant av drapet.
Mange liv kunne vært reddet, hvis volden hadde blitt stoppet i tide. Og Kripos er bekymret. Nye tall viser at selv om det totale antall partnerdrap ikke går opp, er en større andel av alle drap partnerdrap.
Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge partnerdrap, er å forebygge partnervold.
Tre av fire gjerningspersoner og offer har altså vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. Ved systematisk å registrere partnervold, gjøre risikovurdering og håndtering, vil forebyggingen styrkes.
Det samme kan en ekspertgruppe som får jobbe dedikert med partnerdrap, bidra til. Den lovet tidligere justisminister Anders Anundsen oss raskt.
Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge partnerdrap, er å forebygge partnervold
Politiet har ansvaret for mange av de beskyttelsestiltakene som er til rådighet, og det at nettopp politiet jobber bevisst og systematisk, er helt avgjørende i forebyggingsarbeidet.
I møte med voldsutsatte må politiet raskt oppfatte alvoret og gi kvinner og barn den beskyttelsen de har rett til.
Ikke nok ressurser
Tross klare føringer både fra Stortinget, Regjeringen og Riksadvokaten om at denne type vold må prioriteres, ser vi at antall partnerdrap ikke går ned.
Vi ser at det tar uforholdsmessig lang tid å få på plass bebudede virkemidler og tiltak.
Vi ser at når politiet har tid og ressurser til å prioritere vold, så gjøres et godt og solid arbeid. Likevel får ikke politiet de ressursene de trenger.
Også alle kommuner har ansvar for sine innbyggere og skal sørge for at hele hjelpeapparatet samarbeider.
Alle må ta vold på alvor og varsle. Gjennomgående ser vi dessverre at nærstående og hjelpeapparatet kvier seg for å stille spørsmål og å ta affære, selv når de ser tydelige tegn på at noen utsettes for vold.
Det blir for privat, for vanskelig å gå inn i.
Det som umiddelbart må på plass, er tett oppfølging av voldsutøver, reaksjoner ved brudd på besøksforbud og økt bruk av dom om elektronisk fotlenke ved brudd.
Alle må ta vold på alvor og varsle
Og kunnskap og ressurser i politiet til å følge opp sakene, slik at kvinner og deres barn kan leve trygt i egne hjem.
