Forsvarlig personvern må harmonisere med pasientsikkerhet og forskning | Erlend B. Smeland og Bjørn Erikstein
Oslo universitetssykehus arbeider systematisk for å sikre forsvarlighet.
I debattinnlegg i Aftenposten 27. desember uttrykker Datatilsynet bekymring for at pasientsikkerhet og personvern i sykehus fremstilles som motsetninger. Vi deler denne bekymringen.
Forsvarlig pasientbehandling og forsvarlig forskning forutsetter at pasientenes integritet og personvern ivaretas på en betryggende måte. Dette er et ansvar vi som ledere tar og må ta på ytterste alvor.
Oslo universitetssykehus (OUS) arbeider systematisk for å sikre forsvarlighet på alle nivå og deler av vår virksomhet. Pasienter skal være trygge på at den behandlingen de får ved vårt sykehus er forsvarlig og samtidig holder et høyt faglig nivå, basert på akkumulert kunnskap gjennom utstrakt forskning og forskningssamarbeid.
Når det gjennom flere debattinnlegg i Aftenposten kommer frem bekymring fra ulike fagmiljø og ansatte ved OUS om at personvernlovgivningen slik den praktiseres i dag kan være til hinder for forsvarlig pasientbehandling og forskning, så må vi ta det på alvor.
Juridisk kart og faglig landskap
Helsesektoren generelt og sykehusvirksomhet spesielt er underlagt et lovverk som legger føringer og rammer for hvordan vi kan løse våre oppgaver.
At det, som ledd i implementering av nye lover, kan oppstå utfordringer knyttet til lovfortolkning, er i utgangspunktet en kjent problemstilling som gjør seg gjeldende på flere samfunnsområder – ikke bare innen helsesektoren.
Vi vil legge til rette for at ansatte gjennom råd, veiledning og nødvendig opplæring gjøres i stand til å gjennomføre sine oppgaver på en forsvarlig måte i henhold til gjeldende lovverk – krav nedfelt i helselovgivning, anerkjente forskningsetiske normer og personvernlovgivningen.
32 leger gjør opprør: Strengt personvern rammer pasientene
Ved OUS er vi nå i gang med å oppdatere prosedyrene på personvernområdet i samsvar med ny personvernlovgivning. Det er et stort behov for å sikre at det juridiske kartet forstås i det faglige landskapet det er ment å skulle regulere. Det er avgjørende at vi som ledere lytter til fagmiljøenes utfordringer og at vi gjennom tverrfaglig samarbeid etablerer rutiner og prosesser der både regeletterlevelse og faglige behov ivaretas.
Ansatte som deltar i utredning og behandling av pasienter må ha tilstrekkelig tilgang til opplysninger om den enkelte pasient, også i lærings- og erfaringsøyemed.
Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen, skriver Olav Røise
Ønsker debatten velkommen
Det er nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe med formål å etablere en nasjonal norm for forståelse og fortolking av det nye regelverket innen helseforskning, slik at det ikke blir store forskjeller mellom ulike institusjoner i håndteringen av disse spørsmålene. Det kan også være at gruppen vil vurdere å gi en anbefaling om å se på regelverket på nytt, i lys av GDPR.
Som ledere ønsker vi den pågående debatt rundt pasientsikkerhet og personvern velkommen. Det ligger et betydelig læringspotensial i den meningsbrytning som nå kommer til uttrykk. For OUS er det viktig at vi bruker engasjementet som en mulighet til å etablere rutiner og systemer som sikrer forsvarlighet i alle ledd og samtidig gjør det mulig for våre ansatte å delta i den globale kunnskapsutvikling på eget fagområde.
Det må ikke være tvil om at OUS også i fremtiden skal ha en ledende rolle i utvikling og implementering av ny teknologi og nye behandlingsregimer til det beste for våre pasienter og for samfunnet. Dette lar seg bare realisere gjennom tverrfaglig samarbeid, der vi som ledere bidrar til å skape trygghet i egen organisasjon om at forsvarlig personvern lar seg harmonisere med pasientsikkerhet og forskning.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
