Debatt

Vi kan like gjerne gå tilbake til reiseregninger på gamlemåten | Kai A. Olsen

  • Kai A. Olsen
    professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og Oslo Met

Nå må man levere kvittering for hver eneste kaffekopp for å unngå beskatning for overskudd på reiseregning. Baser heller reiseregningssystemet på kredittkortregningen, eller gå tilbake til papirbaserte reiseregninger, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Alternativt må man tilpasse regler og rutiner til en digital verden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen og Stortinget vil at Norge skal digitaliseres. Det en da gjør, er å erstatte papir med datasystemer. Det er enkelt, men gir ikke de store besparelsene. Skal en få gevinst, må man tilpasse regler og rutiner til en digital verden.

Kai A. Olsen, professor i informatikk Foto: Anders Hviid © HVIIDPHOTOGRAPHY

Reiseoppgjør er et godt eksempel. En gang i tiden innførte man satser for kost og nattillegg. Ideen var at man skulle unngå å be om kvittering for hver eneste kaffekopp. Men så oppdaget jo politikerne at dette kunne gi et overskudd. Ved å bo og spise billig kunne den reisende sitte igjen med skattefri fortjeneste. Det kan en jo ikke tillate ustraffet. Derfor ble det innført skatt på deler av utbetalingen. Tidligere måtte man skatte av et overskudd dersom man bodde slik at man hadde kokemuligheter. Nå har Stortingets finanskomité innstilt på at man skal betale slik skatt på overskuddet selv om man bor på hotell. Eneste unntaket er om man kan fremlegge kvitteringer.

Les også

Aftenposten avslører: Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget

Skaper stort byråkrati

Disse forsøkene på å reparere et feilslått regelverk skaper et stort byråkrati. Jeg har selv vært nødt til å ta med utenlandske gjesteforelesere til kemneren for at de skal få et D-nummer, altså det id-nummeret utlendinger trenger for å betale skatt – kun fordi de har hatt et lite overskudd på kostpengene. Med noen hundrelapper i inntekt blir det selvfølgelig ingen skatt, men vi kaster bort mange arbeidstimer på tøvet.

Mens satsene hadde en funksjon den gang kvitteringer ble skrevet på papir, er de unødvendige i dag. Med et reiseregningssystem basert på kredittkort, der man henter utgiftspostene direkte fra kortselskapene, kan man få et effektivt system. Reiseregningen kan settes opp automatisk, kontrollen kan i stor grad utføres automatisk, og utgiftene kan dekkes automatisk og umiddelbart. Med dekning kun for faktiske utgifter unngår man overskudd og dermed behov for skattlegging.

Bruk de tekniske mulighetene

Vil man digitalisere, må man bruke de tekniske mulighetene man har til å lage nye regler og rutiner. Hvis ikke kan man like godt beholde papiret. Nei, dette er ikke satt på spissen. Jeg skulle tro at statsansatte bruker langt mer tid på reiseregningene med dagens datasystemer enn hva vi brukte den gang vi hadde alt på papir.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skatter og avgifter
  2. Kredittkort
  3. Digitalisering