Debatt

Statistikk om kriminalitet | Andersen, Holtsmark og Mohn

  • Synøve N. Andersen, forsker, Bjart Holtsmark, forsker, Sigmund B. Mohn, rådgiver, SSB
Uskyldsprinsippet skal beskytte individer mot urettmessig bruk av straff, ikke samfunnet mot kunnskap, skriver Synøve N. Andersen, Bjart Holtsmark og Sigmund B. Mohn, SSB

Datakilder som kriminalstatistikker og spørreundersøkelser kan også benyttes for å frembringe informasjon om omfanget av kriminaliteten i et samfunn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I innlegg 16. januar kritiserer Joron Pihl og Malcolm Langford igjen SSB-rapport 2017/36 om kriminalitet i ulike befolkningsgrupper.

De skriver at «SSBs definisjon av hvem som er kriminell, basert på siktelser, strider mot uskyldighetsprinsippet, jusen og den allmenne rettsoppfatningen.» Denne kritikken mener vi bunner i en misforståelse av hva som er hensikten med vår rapport og krever ytterligere oppklaring.

Les også

Noen oppklaringer om ord, juss og kriminalstatistikk

Bjart Holtsmark, forsker SSB
Synøve N. Andersen, forsker SSB
Sigmund B. Mohn, rådgiver

Ansett skyldige ved endt etterforskning

SSB har ingen definisjon eller offisiell statistikk over hvem som er kriminell. I den nevnte rapporten søker vi å måle utbredelse av straffbare handlinger innenfor ulike befolkningsgrupper ved hjelp av data fra SSBs offisielle statistikk over siktede som påtalemyndigheten har ansett skyldige ved endt etterforskning. Dette har sine svakheter, men det har også analyser basert på andre datakilder. Det kan for eksempel finnes uskyldige personer som har godkjent påtaleunnlatelse, forelegg eller tilståelsesdom. Rettskraftige saker kan også bli gjenopptatt

Og det kan finnes skyldige som frifinnes, blant annet fordi tvil skal komme tiltalte til gode.

I alle datakilder som kan si noe om hvem som faktisk har begått kriminalitet eller ikke, vil det være en viss mengde feil av ulike slag, og det er ikke gitt at feilene og begrensningene ved straffereaksjonsdata er mer akseptable enn feilene og begrensningene som knytter seg til andre datakilder.

Uskyldsprinsippet skal beskytte individer mot urettmessig bruk av straff, ikke samfunnet mot kunnskap.

Flere datakilder er viktige

Pihl og Langfords innlegg berører for øvrig viktige vitenskapsteoretiske spørsmål i studiet av kriminalitet. Hvordan bør man gå frem for å frembringe gyldig kunnskap om hvor hyppig lovbrudd forekommer i ulike befolkningsgrupper? Mens Pihl og Langford argumenterer for at slik kunnskap kun kan baseres på domsavsigelser (eventuelt alle rettskraftige straffereaksjoner, slik de skriver i sitt siste innlegg), vil vi argumentere for at flere datakilder, herunder både kriminalstatistikker, spørreundersøkelser og mer kvalitative datatyper, kan benyttes for å frembringe informasjon om omfanget av kriminaliteten som begås i et samfunn.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter