Debatt

Rompolitikk med nisselua på 

  • Rebekka Borsch

Via statsbudsjettet stikker regjeringen ut minst ett øye på den norske romsatsingen, skriver sentralstyremedlem i Venstre, Rebekka Borsch. Hun mener regjeringen nå vraker Norges videre deltakelse i Europas store satellittbaserte miljøovervåkningsprogram Copernicus

Med et pennestrøk har regjeringen gravlagt Norges deltakelse i Europas viktigste satellittprogram noensinne. Det finnes ingen rasjonell forklaring på at regjeringen skulle begå en så gedigen tabbe som denne.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rebekka Borsch Privat

Var det simpelthen navnet som ble Norsk romsenterets skjebne denne budsjetthøsten?Jeg ser for meg en politisk rådgiver fra Frp som i budsjetttåke, og i ren refleks, strøk Norges satsing på nye satellitter og forskningsprosjekter i europeisk sammenheng:

Han leste ROMsenter, tenkte på tigging og ulovlige teltleire – og bare «Neinei, dette skal vi ikke bruke penger på!»

Ingen forklaring

Noe slikt kan ha hendt.

Et eller annet må ha hendt.

Det finnes nemlig ingen rasjonell forklaring på at regjeringen skulle begå en så gedigen tabbe som denne, som skader alt fra norsk næringsliv, sentrale forskningsmiljøer og nordområdesatsingen til klimaarbeidet og Europapolitikken på én gang.

Det sies at satellitter er himmelens øyne. De blir stadig viktigere for at livet på jorden kan gå sin vante gang.

Blant de mange avanserte tjenestene satellitter gjør mulig, er værvarsel og overvåking av is, oljesøl, havstrømmer, skipstrafikk, vegetasjon eller drivhusgasser.

Norge skroter Copernicus

Men nå stikker altså regjeringen via statsbudsjettet ut minst ett øye på den norske romsatsingen:

De skroter Norges videre deltakelse i Europas store satellittbaserte miljøovervåkningsprogram Copernicus, stikk i strid med fjorårets stortingsmelding om romvirksomhet som alle partiene støttet opp om.

Med dette river man ned mye av spisskompetansen på norsk nytte— og næringsorientert rompolitikk som er bygget opp gjennom de siste 10-20 årene.

Norges status som viktig internasjonal aktør på romteknologi undergraves. Dette er spesielt dumt siden Norge så langt har vært med i forberedelsen av Copernicus. Vi har til og med vært med på å finansiere de nye satellittene, med god grunn.

Siden de fleste satellittene som skal benyttes i Copernicus vil gå i polare baner, vil norske områder kunne dekkes oftere enn områder lengre sør i Europa.

Nisseluepolitikk

Norge er det landet i Europa som potensielt vil kunne ha størst nytte av disse satellittene, spesielt radarsatellittene som kan observere gjennom skyene. Norsk næringsliv har hatt stor utbytte av norsk deltakelse i Copernicus.

Men i det øyeblikket satellittene skal tas i bruk på ordentlig, vil ikke regjeringen være med på å finansiere systemet videre.

Dette må kunne kalles for nisseluepolitikk. Skadevirkningene vil ramme en rekke viktige områder:

1. Tapte muligheter og penger ut av vindu

Norge har vært tidligst uteblant landene i Europa når det gjelder å utvikle tjenester basert på data fra de forskningssatellittene som har vært tilgjengelige. Når Europa nå kommer med et program som sikrer masse viktige nye data, er Norge svært godt posisjonert internasjonalt.

Denne muligheten vil bli tatt fra forsknings- og utviklingsmiljøene og industrien dersom Norge trer ut av Copernicus-programmet, og skaden vi være av langsiktig art.

Europa har så langt investert mer enn 3 milliarder euro i Copernicus. Norge har bidratt med 300 millioner NOK (43 mill euro) til og med 2013.

Deltakelsen vår har til nå gitt norsk industri og forskningsinstitutter kontrakter verdt nesten 57 mill euro, men de positive ringvirkningene er nok betydelig større enn det. Potensialet for kontrakter som norske aktører kan få ved deltakelse i Copernicus frem til 2020 er anslått til i overkant av 1 mrd kr.

Dette alene er større enn Norges kontingent til EU ved deltakelse i programmet som ligger på rundt 600 millioner kroner.

2. Klima og miljø

Copernicus-satellittene vil være hovedkilden for felleseuropeisk miljø- og klimaovervåkning de neste årtiene.

Også Europas felles programmer for overvåkning av klimaendringer, klimagasser, havovervåkning, varsling og regional luftforurensning vil bli etablert innenfor eller rundt Copernicus.

Norge ønsker å fremstå som nasjon som prioriterer klima og miljø. Da kan vi ikke undergrave en slik sentral satsing.

3. Nordområdene og polare strøk

God tilgang til data fra Copernicus vil kunne styrke norsk forskningsbasert forvaltning i nordområdene.

Copernicus-oppdrag til norske bakkestasjoner på Svalbard og i Antarktis vil være viktige inntektskilder som kan bidra til å sikre aktivitet og fornyelse ved norske anlegg i polare strøk.

Copernicus-oppgaver ved Troll-stasjonen vil kunne styrke Norges stilling i Antarktis.

4. Vi mister verdifulle data

Det er i utgangspunktet vedtatt en «fri og åpen datapolitikk» for Copernicus-satellittene. Dette kan invitere til gratispassasjer-opptreden à la den Solberg og Jensen legger opp til.

Det er lite trolig at radarsatellittene vil bli slått av «ved svenskegrensen» om Norge trekker seg ut.

Men det er ingen grunn til å tro at EU da vil prioritere hyppige opptak over store deler av Norskehavet, Barentshavet, Jan Mayen og Svalbard. Noe opptak for klimaformål vil bli gjort, men for dette kreves vesentlig lavere hyppighet enn for aktiv norsk overvåkning av oljesøl, fiske, polare lavtrykk, Kystvaktens navigasjon i islagte farvann i nord, og jevnlig kartlegging av rasfare i fjellheimen og flomvarsling.

Vi kan dessuten miste noen av de beste informasjonskildene til det norske prestisjeprosjektet Barents Watch, og i stedet eventuelt måtte overlate analyse av satellittdata fra denne regionen til andre europeiske aktører.

5. Europapolitikken

Det vil utvilsomt skape nye floker mellom Norge og EU om vi som svært rik nasjon trekker oss ut av et felleseuropeisk spleiselag for heller å bli gratispassasjer. Når vi i tillegg har større operasjonell nytte av Copernicus enn de fleste EU-land selv har, vil det bli møtt med svært liten forståelse om Norge ikke deltar.

Samspillet mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, der Norge er med, og EU vil bli vanskeligere dersom Norge velger å ikke å bli med i Copernicus.

Så kjære statsminister: Kan dere bli med på å løfte Copernicus inn i budsjettet igjen, ikke fordi Venstre ber om det, men fordi dere gjør Norge en bjørnetjeneste ved å la være?

Jeg skal i så fall love å ikke dra ROMsenter-vitsen flere ganger.

Les også:

Avdelingsdirektøren ved Norsk Romsenter: Det er tid for et vaktskifte i verdensrommet

Administrerende direktør, Norsk Romsenter: Den internasjonale romstasjonen er verdig Nobels fredspris

Les mer om

  1. Debatt
  2. Romfart

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Tyskland snur: Vil fjerne passasjeravgiften igjen

  2. DEBATT

    Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd. | Monica Csango

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  4. DEBATT

    Aftenpostens anmelder ønsket seg en annen forestilling

  5. DEBATT

    Toje må rydde videre i begrepene | Thorgeir Kolshus

  6. DEBATT

    Hva er en «god» begrunnelse? Vi foreslår fire kriterier.