Debatt

Kort sagt, søndag 17. mars

  • Debattredaksjonen

Hva skjedde med GPS-en? Bellona-lederen kritiseres for å gå fra aktivist til opportunist. Og hvilke politikere har ansvar for Forsvarets tilstand? Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva skjedde med GPS-en?

GPS brukes i alle transportformer og i mange samfunnskritiske funksjoner. Avhengigheten er stor. Så får vi høre at GPS i Norge forstyrres fra kilder utenfor Norge.

Hva skjedde med GPS-en? Ingen ting. Problemene for luftfarten skyldes forstyrrelser av lokale mottaksforhold, ikke systemproblemer. GPS er systemet vi er helt avhengig av, men som norske myndigheter ikke har ansvar for og som vi ikke kan påvirke om virker i Norge. Små «jammere», blokkeringsutstyr, brukes i den tro at de fungerer som Harry Potters usynlighetskappe. En tro som kan gi store konsekvenser.

Kunnskapen er mangelfull. Aftenposten skriver om «bortfall av GPS-nettet» og at «GPS-systemet har falt ut», men det finnes ikke noe GPS-nett og systemet har aldri falt ut. Vanskelige mottaksforhold er noe annet enn at systemet er nede.

Blir vi mindre avhengige? Nei da. Selvkjørende biler, autonome skip og droner forutsetter bl.a. tilgang på GPS. Satellittbasert nødvarsling er innført og satellittbasert veiprising kommer. Det siste betyr at statens inntekter fra bilbruk forutsetter at ingen «jammer» oss. Bruken av «usynlighetskapper» går neppe ned fremover.

Brukerne må forstå sin grad av systemavhengighet, og det trengs økt fokus på bevisstgjøring om sårbarhet. Et sted å starte er den nye nasjonale PNT-strategien.

Karl Bjarne Kapaasen, seniorrådgiver satellittnavigasjon, Norsk Romsenter


Fra aktivist til opportunist

Bellona-leder Frederic Hauge uttrykker respekt for ledelsen i Miljøverndepartementet i Aftenposten 8. mars. Men hans vurdering vil avhenge av klima- og miljøminister Ola Elvestuens (V) innsats i tiden som kommer: «Klarer han å rydde opp i situasjonen med industriavfall i Norge? Han må forholde seg til egne fagetaters klare anbefalinger og trosse populister og den voldsomme og usaklige lokale motstanden.»

Det er trist å følge Hauges utvikling fra miljøaktivist til opportunist. Her er man fristet til å bruke ordet svik om forholdet til befolkningen i Grenland, som samstemt har gått mot deponiet. Det er ganske utrolig når vi tenker på Bellona og Hauges fortid.

Han fremstår i dag stadig tydeligere som en ren kommersiell aktør på den miljøpolitiske stjernehimmelen.

Det er lenge siden Frederic Hauge lenket seg fast mot gruveslamdumping i Jøssingfjorden i 1989. Det begynner å bli noen år siden miljøvernerne i Grenland hadde tillit til Hauges ledelse av Bellona som miljøorganisasjon.

Jan Johnsen, medlem av Fremtiden i våre hender


Hvilke politikere har ansvar for Forsvarets tilstand?

I sin artikkel om problemer med å få de nye F-35-flyene i kampklar stand skriver Aftenposten 7. mars at «i flere tiår har norske politikere gitt penger til høyteknologisk våpenmateriell og bygging av baser som helt eller delvis er blitt stående ubenyttet. Dette fordi kjøpene ikke er fulgt opp med penger til å drifte dem». Utvilsomt riktig, men hvem har ansvaret?

Politikerne på Stortinget har stort sett vedtatt de budsjettene skiftende regjeringer har bedt om. Men budsjettdokumentene handler bare om hvor mange fartøyer, fly og så videre som skal kjøpes, og sier lite om hva som kreves for å holde styrkene i realistisk kampklar stand.

Hvem har ansvaret for det? Formelt er det statsråden, og da kommer vi til kjernen: Under statsråden er alle gjennomgående linjer for ansvar og fullmakter nå oppløst. Departementsråden er bare administrativ leder av departementet. Forsvarssjefen er rådgiver på personlig basis, uten egen stab. Forsvarsgrenene har fått en utvidet operativ rolle, samtidig som avgjørende ressurser (materiell, bygg og anlegg, undervisning) er lagt til selvstendige organisasjoner utenfor grenens styring.

En nødvendig reform må bygge på at forsvarets kampkraft og utholdenhet blir styrende for planlegging, budsjettering og rapportering til Stortinget. Først da vil det gi mening å kreve politisk ansvar for Forsvarets tilstand.

Nils Holme, forsvarsanalytiker


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Overvåking
  3. Miljø
  4. Forsvaret

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september