Debatt

Lillehammer er svaret på den olympiske drømmen | Oddvar Møllerløkken

  • Oddvar Møllerløkken
    Leder, Lillehammer Høyre
Lysgårdsbakkene på Lillehammer fylt til randen av publikum under de olymiske lekene i 1994.

Med fokus på gjenbruk og nøkternhet kan Lillehammer bidra til å skape et nytt kapittel i den olympiske historien.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Lysgårdsbakkene på Lillehammer fylt til randen av publikum under de olymiske lekene i 1994.
Oddvar Møllerløkken

IOC-medlem Kristin Kloster Aasen uttaler 13. februar i Aftenposten at IOC er bekymret for vinter-OLs fremtid, og at de ønsker Norges søknad.

Når historien skal skrives om Norges olympiske historie sett i et arrangørperspektiv, vil årene 2004 – 2018 være preget av indre uro og sterk dragkamp. Hvor tankene ikke først og fremst har vært fokusert på bærekraft og nøkternhet, men i stedet et kappløp om å sikre seg investeringer og nye større anlegg. Jeg mener det er feil beveggrunner for nye olympiske leker i Norge, og at det har ødelagt det innholdet debatten burde ha hatt.

Les også:

Gjenbruk, nøkternhet og entusiasme

De olympiske leker har en klar berettigelse i vår tid. Folk kommer sammen, og den olympiske arena som brobygger mellom ellers uforsonlige folk, er unik. I tillegg bør man ikke undervurdere den internasjonalt samlende effekt arrangementet har i disse tider hvor endringstempoet er enormt og det er mangel på kollektivt faste holdepunkter i hverdagen. Likevel strever IOC med fremtiden.

Tiden er kommet for å se fremover i Norge og bli veiviser for den olympiske bevegelse. Det er kun med Lillehammer som søkerby vi kan oppnå å få en slik rolle – nemlig ved stor grad av gjenbruk. En unik kombinasjon av nøkternhet og entusiasme som i sum vil gi oss en ny, moderne og bærekraftig versjon av «the best winter games ever».

Norges ansvar

Norge må være bevisst sitt ansvar som verdens beste olympiske vinternasjon.

Dessverre drukner OL-debatten likevel i budskap om kostnader og nasjonale idrettspolitiske diskusjoner. OL i 1994 ble derimot et stort overskuddsforetagende hvis en regner investeringene over en 10-årsperiode. Ungdoms-OL i 2016 gikk med overskudd.

Men, dette tallknuseriet er likevel ikke det viktige argumentet for en søknad. Den altoverskyggende grunnen til at vi skal arrangere OL nå, er at vi kan bidra til å dytte idrettsverden inn i noen fremtidsrettede spor som de fomler etter å finne. Det er vår unike mulighet til å skape historie.

Jeg vil gå så langt som å si at Lillehammer er svaret på den olympiske drømmens fremtid.

Et nytt kapittel

Politikerne peker på idretten, idretten peker på politikerne, slik går runddansen i Norge. Politikerne må føre an i diskusjonen om større internasjonale arrangementer i Norge sammen med idretten. Arrangementer i en slik skala er både idrett og politikk i alle ledd av prosessen.

IOC ønsker seg Lillehammer. De ønsker seg Lillehammer fordi de vet at Norge kan arrangere. Men, viktigst av alt, de ønsker seg Lillehammer fordi de vet at med Lillehammer kan man bidra til å skape et nytt kapittel i den olympiske historien med fokus på gjenbruk og nøkternhet.

2026 vil være et ideelt tidspunkt – det vil være etter tre kostbare OL i Asia. Det er på tide at verdens fremste vinternasjon viser vei.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Idrett
  2. IOC
  3. OL
  4. Debatt