Folkesykdommene som ikke prioriteres | Kaare M. Gautvik

Leverer Norges forskningsråd i tråd med sin egen strategierklæring når sykdommer som koster mest mottar minst forskningsstøtte?

Norges forskningsråd (NFR) bidrar mest til helseforskning i Norge og fordelte i 2015 over 1.1 milliard offentlige kroner. Selv om helsetilstanden generelt er god i Norge, er flere arbeidstagere til enhver tid sykmeldt og mottar varige ytelser enn i våre naboland.

Ifølge NAVs rapport fra 2016–2017 var det legemeldte sykefraværet høyt i alle landets kommuner og varierte fra ca. 8 til 11,5 prosent. Denne statistikken er også representativ for tidligere år. Fra NAVs statistikk er det kjent fra år tilbake at diagnoser innen muskel- og skjelettsykdommer dominerer sykefraværsstatistikken med ca. 40 prosent.

Manglende støtte til forskning

I «Strategi for Norges forskningsråd 2015» står blant annet «.. NFR skal bidra til. forskning av høy kvalitet, utvikle kunnskap for å møte sentrale utfordringer i samfunn og næringsliv» og «.. identifisere overordnede forskningsbehov». NFRs bidrag til forskning innen muskel- og skjelettsykdommer utgjør maksimalt 1–2 prosent.

• Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser

Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder.

Dramatisk skjevfordeling

I 2015 ble 835 prosjekter finansiert gjennom 56 ulike «finansieringsaktiviteter» fordelt på åtte kategorier. Innen «Årsaksforskning» (Aetiologi) mottar kreft og hjerte- og karsykdommer henholdsvis ca. 25 og 11 prosent til vitenskapelig basert forskning, mens «Muskel skjelett» ikke mottar noe. Tilsvarende dramatisk skjevfordeling er det også i alle andre sammenligninger.

Det finnes få vitenskapelige forskningsmiljøer innen dette feltet i Norge, men de har prestert på internasjonalt toppnivå, med utvikling av ny diagnostikk og legemidler som har representert et paradigmeskifte i behandlingen av benskjørhet.

Norge i verdenstoppen

Muskel- og skjelettlidelser påvirker oss sterkt og reduserer evnen til fysisk aktivitet og arbeid. Slike lidelser oppstår ofte midtveis i livet. For eksempel er benskjørhet (osteoporose) en folkesykdom i den vestlige verden og i Asia, og den hyppigst forekommende sykdommen hos kvinner over 50 år. Den rammer nesten en av to kvinner i Norge og ca. en av seks menn.

• Den nye folkesykdommen: Muskel- og skjelettplager

Norge ligger i verdenstoppen med hensyn til osteoporotiske brudd som oppstår i ryggen. Brudd i ryggen har rammet over 100.000 personer. Hvert år oppstår ca. 7000 hoftebrudd som kan skje uten belastning og ca. 15.000 underarmsbrudd.

Hoftebrudd representerer den alvorligste komplikasjonen, med ca. 30 prosent dødelighet første år, og utgjør en alvorlig trussel mot et aktivt og godt liv for eldre.

Helseeffekter

Pasienter som behandles for osteoporotiske brudd, opptar flere sykehussenger enn alle pasienter med hjerte- karsykdommer tilsammen, og kun de offentlige, årlige helseomkostningene er på over 15 milliarder kroner.

De små bevilgninger kan vanskelig forklares med dårlig kvalitet på norsk vitenskapelig forskning, siden flere prosjekter har mottatt støtte fra utenlandske forskningsråd og har vist god innovasjon med hensyn til ny diagnostikk og medisinutvikling.

Leverer NFR i tråd med sin egen strategierklæring når sykdommer som koster mest mottar minst?

• Interessert i å lese mer? Her er en artikkel om benskjørhet fra 2009: Lavt prioritert sykdom

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.