Debatt

Kommentatorene har tatt feil om Donald Trump, men de aner ikke hvorfor | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no

Republikanernes presidentkandidat, Donald Trump, har stor tiltrekningskraft på medienes reportere og kommantatorer overalt hvor han beveger seg. Men de klarer ikke å begripe hvorfor han er blitt så populær blant vanlige arbeidsfolk, skriver Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no. Foto: REUTERS/Scanpix/NTB Lucas Jackson

Leser ikke avisredaksjonene aviser?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kommentatorer fra både høyre og venstre har i ettertid fortjenstfullt innrømmet feilbedømmelsen:

— Trump-fenomenet har kommet overraskende på de fleste, og det er ikke noe tvil om at vi har tatt feil, sa VGs Anders Giæver, som mente at alle, inkludert ham selv, oppfattet «Donald Trumps berserkgang» i nominasjonsprosessen som et forbigående fenomen.

Ole Moen, forfatter og professor i Nord-Amerika-studier, innrømmer at han tok grundig feil da han uttalte at Trump er en lettvekter som ikke ville overleve nominasjonsprosessen.

Svært liten sjanse for at den «usannsynlige kandidaten» Trump ender som republikanernes kandidat, mente Dagbladets Vegard Kristiansen Kvaale. Det samme mente USA-kjenner og kommentator i Minerva, Jan Arild Snoen.

— Trump kommer ikke til å vinne nominasjonen, skrev Aftenpostens Kristoffer Rønneberg.

Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i www.rights.no Foto: Morten Uglum

OverfladiskDe er kjente kommentatorer i medier som skulle hatt forskjellig redaksjonell profil. Den direkte og indirekte pressestøttens uttalte formål er å sikre et «mangfold av aviser over hele landet» og derved sikre «et bredt spekter av informasjon og meningsutveksling». Alle gjør feil fra tid til annen, men hvordan kan det ha seg at så mange gjør samme feil akkurat når det gjelder en høylytt outsider som Trump?

— Trump kan holde koken langt ut i 2016. Ingen forstår helt hvorfor, skrev kommentator Heidi Taksdal Skjeseth da hun gjorde få forsøk på å selv løse gåten i Dagsavisen, som mottar mest pressestøtte i hele kongeriket.

Vi ser altså det samme fra Dagsavisen til Aftenposten, få om noen forsøker – med et hederlig unntak av NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas – å forklare fenomenet utover overfladiske variasjoner over roten til alt vondt og vrangt her i verden: Hvite, rasistiske og våpenglade middelaldrende menn som hater homofile.

Rasende velgere

Det mest opplagte svaret har imidlertid ligget i dagen lenge, og den som har kommet lengst i erkjennelsen er nettopp Rønneberg, som mener det er begått en «kollektiv svikt» og at reportere har hatt på seg skylapper:

— Det var jo ikke bare oss journalister som bommet, men så godt som alle etablerte politikere, statsvitere og andre med dyp kunnskap om det politiske systemet. Det er noe det vil bli skrevet mange bøker om i årene som kommer.

Han konstaterer at velgerne er rasende.

Det er de og det er ubegripelig at profesjonelle journalister og kommentatorer kunne unngå å se hvilken rolle det spiller i dette bildet.

Det samme fenomenet gjør seg nemlig gjeldende i hele Europa, så «gåten Trump» burde ikke ha vært vanskelig å gjenkjenne for noen som følger nyhetsbildet. Og det bør vel kunne forventes at journalister og kommentatorer som et minimum leser sine egne aviser?

Les Aftenpostens korrespondent Kristoffer Rønneberg:

Les også

Vi som tok feil om Trump

Sannsynligheten taler for at dette handler om holdningene i den samfunnsgruppen som har størst og flest fordeler av liberalisering, globalisering og den økonomiske veksten som følger med. De fleste andre grupper blir tapere – og attpåtil får de daglig høre fra Oven at det er dem og deres verdier som er problemet. Hederlige arbeidsfolk blir ampre av slikt.

Forente eliter

Vi skal ikke se bort fra at det blir skrevet bøker om denne saken i årene fremover, men det er neppe nødvendig hvis nevnte segment forsøker å ta inn over seg det mange etter hvert ser: Politikere, mediene og andre eliter er blitt tilnærmet identiske. De utgjør en privilegert gruppe med mye makt; politisk, økonomisk og opinionsmessig, men tilbyr lite annet enn de samme gamle, likeartede meningene og honnørordene i en jevn dur.

Politikere, mediene og andre eliter er blitt tilnærmet identiske

Motforestillinger er nær sagt fraværende. Underveis har man ignorert eller avfeid protestene fra resten av befolkningen i den grad at man ikke lenger merker at de er der, langt mindre at protestene er høyst legitime, og i mangel på ordentlig representasjon ender med å ta til takke med enhver flåkjeft som melder seg.

Så trenger vi et mangfold av aviser når det ikke medfører et mangfold av meninger? Siden mediene ellers er først på pletten til å anbefale mangfold i alle andre sammenhenger, er det kanskje på tide at de begynner i riktig ende og ansetter litt av det selv? Kan hende fikk de til og med øynene opp for hvor ensrettet de i realiteten fremstår for publikum?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer fra Medierevisjonen:

  1. Les også

    Hva mediene må lære av Trump | Gjermund Stenberg Eriksen

  2. Les også

    Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie

  3. Les også

    Journalister gjør feil hele tiden. Det burde ikke være så vanskelig å innrømme det | Jan Arild Snoen

Les mer om

  1. Debatt
  2. USA
  3. Donald Trump

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Tradisjonelle medier har brakt publikum feilaktige fremstillinger i årevis | Nina Hjerpset-Østlie

  2. DEBATT
    Publisert:

    Er de tradisjonelle mediene et ekkokammer? | Morten Langfeldt Dahlback

  3. DEBATT
    Publisert:

    Mediene skal være upartiske, ikke et politisk parti med felles blokk mot Trump | Nina Hjerpset-Østlie

  4. DEBATT
    Publisert:

    «Mange stoler ikke lenger på de brede hovedstrøms-mediene»

  5. DEBATT
    Publisert:

    Falsk balanse svekker Hillary Clinton – og pressen | Gjermund Stenberg Eriksen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Noen tror journalistenes partipreferanser former mediebildet. Men det er DU som bestemmer | Anki Gerhardsen