Debatt

Kort sagt, tirsdag 29. mai

Kidsa barnehager, hetsen mot Human-Etisk Forbund på 17. mai, palmeolje, «særlig uavhengig stilling » og barnefotball. Dette er dagens kortinnlegg.

  • Aftenpostens debattredaksjon

Villeder om Kidsa barnehager

I sitt innlegg «Villeder om kommersielle barnehager» i Aftenposten 18. mai gjør Ida Wangberg fra Manifest tankesmie nettopp det, villeder. I 2010 kjøpte Kidsa 23 barnehager på randen av konkurs fra en stiftelse i Bergen. Dette oppkjøpet sikret dagens 2000 barnehageplasser i Kidsa. Andre aktører, samt Bergen kommune, ble tilbudt disse barnehagene, men ønsket ikke risikoen. Samtidig som vi reddet alle barnehageplassene, sikret vi en bærekraftig økonomi og startet arbeidet med nødvendig vedlikehold. I 2015 skiftet Kidsa eier og de 29 barnehagene ble solgt til markedspris. Tidligere eier ønsket å takke for innsatsen gjennom å dele noe av salgssummen med daværende personal- og administrasjonsdirektør. Kidsa Barnehager har ikke bonusordninger for sine ansatte.

Wangberg hevder at vi i 2012–2013 tok ut 53 millioner i utbytte. Neste gang bør hun lese regnskapet bedre. Det er ikke tatt ut utbytte i Kidsa. Det som er igjen av driftsresultat etter skatt og finanskostnader, er brukt til å sikre en forsvarlig drift, til planlagt renovering og til investeringer.

Inger Marie Guddal Einan, daglig leder Kidsa konsern


Hetsen mot Human-Etisk Forbund 17. mai

Som ledere for tro og livssynsorganisasjoner i Kristiansand står vi sammen om dette:

Ingen skal måtte oppleve sjikane eller nedsettende ord og handlinger på grunn av sitt livssyn. Vi tar sterkt avstand fra det Human-Etisk Forbund opplevde i Borgertoget i Kristiansand 17.mai. Vi ønsker å leve i et livssynsåpent samfunn der fundamentet er respekt og toleranse.
Om dette er verdier som skal definere vårt samfunn fremover, må vi alle hver på vårt sted ta ansvar for å fremme dette gjennom ord og handling.

Akmad Ali, styreleder Forum for Tro og Livssyn Kristiansand (FTL)

FTL består av Adventkirken, Muslimsk Union i Agder, Al-Rahma Islamic Centre, Den Evangeliske Lutherske Frikirke, St. Ansgar katolske menighet, Den norske kirke, Den Norske Sotozen Buddhistorden, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, Kvekersamfunnet, Metodistkirken, Ahmadiyya Muslim og Jama´at Bahai.


Tull med tall fra Elvestuen

Tror klima- og miljøministeren at biodrivstoff fra raps fører til like mye avskoging som palmeoljediesel? Dersom svaret er nei, bør han slutte å bruke tallene han presenterte i Aftenposten 22. mai.

Vi er enige med Elvestuen i at utslippene fra transportsektoren må ned. God politikk krever imidlertid at grunnlagstallene er i orden. Elvestuen hevder at biodrivstoffpolitikken fører til reduserte globale klimagassutslipp. Det bygger på en grov undervurdering av utslippene fra palmeolje, som utgjorde nær halvparten av biodrivstoffet i fjor.

Myndighetenes tall er basert på den helt urealistiske forutsetningen at alt biodrivstoff fra vegetabilsk olje fører til akkurat like mye avskoging. Med andre ord: Palmeolje gir like lite avskoging som raps. Dette høres utrolig ut – og er det også.

Regnskogfondets beregning er at Norges bruk av palmeoljediesel i 2017 førte til 1,5 million tonn CO₂ høyere utslipp enn dersom vi hadde brukt fossil diesel. Dette tilsvarer tre prosent av Norges totale utslipp. Det rekordhøye palmeoljeforbruket i fjor var altså en katastrofe, både for klimaet og norsk biodrivstoffpolitikk.

Nils Hermann Ranum, Regnskogfondet


Unyansert om særlig uavhengig stilling


Per Christian Rogdar og Heidi Fuglesang presenterer i «Særlig uavhengig? Eller bare utnyttet?» 23. mai en «sannhet» om at arbeidsgivere uberettiget benytter unntak fra arbeidstidsreglene ved å definere stillinger som «særlig uavhengig» for å spare penger og unngå overtidsreglene. De oppstiller en sjekkliste og anbefaler at «særlig uavhengig stilling» defineres i loven. Sjekklisten er etter vårt syn unyansert og snevrer inn kategorien særlig uavhengige ut over gjeldende rett. Vi lar dette ligge, men vil peke på noen viktige momenter i debatten om særlig uavhengig stilling.

NHO kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at unntaket benyttes uberettiget for å spare penger. Unntaket er ikke til for at disse arbeidstagerne skal jobbe «mest mulig». Lovfestet vern av helse og velferd gjelder også de særlig uavhengige. Poenget er at stillingene i stor grad gir mulighet til selv å vurdere når og hvordan arbeidsoppgavene må utføres. Praktisk fordeling av arbeidstiden ligger til grunn for unntaket, vel så mye som høyere arbeidsmengde.

Vårt inntrykk er at arbeidsgiverne vil følge regelverket, men vi gir Econa rett i at mange opplever det vanskelig og skjønnsmessig. Reglene har vært uendret i om lag 40 år, samtidig som det har skjedd fundamentale endringer i arbeidslivet. Stadig flere yrker gir arbeidstagerne mer selvstendighet og oppgavestyrt arbeidstid. Eldre praksis omkring unntaket og forarbeidene til loven har i stor grad mistet sin aktualitet som gode retningslinjer.

Å klargjøre virkeområde for unntaket er derfor positivt. En uttømmende definisjon i lov er imidlertid en utopi idet kategoriseringen av en stilling vil avhenge av en rekke momenter og en helhetlig vurdering. NHO mener like fullt det er grunn til å se nærmere på bestemmelsen, hvordan den bedre kan tilpasses dagens arbeidsliv og ivareta den fleksibilitet både arbeidstagere og arbeidsgivere er tjent med.

Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester og Silje Stadheim Almestrand, advokat i NHOs advokattjenester


Fotball er fortsatt billig

Aftenposten har i sin artikkelserie om barnefotballen fokusert på kostnadene: Har alle råd til å spille fotball? Det er en utfordring for hele samfunnet at de aller fleste fritidsaktiviteter koster penger. Et økende antall barn står utenfor og ser på fremfor å delta. Dette er et politisk spørsmål, og Norges Fotballforbund må feie for vår egen dør og se hva vi kan gjøre for at sporten vår er tilgjengelig for alle som vil være med.
Det er et stort mangfold i fotballklubbene våre på alle områder – også på hva det koster å være med. Ola Bernhus skriver i en kommentar 25. mai: «Nå er den største breddeidretten, fotball, blitt så dyr å være med på at bare foreldre med solid økonomi kan sende sine barn til nærmeste fotballklubb.»

Det er ikke sant. NFF har gjort to undersøkelser i 2011 og 2017, og de siste tallene viser at fotball fremdeles er en billig idrett. I 67 prosent av klubbene kan man spille barnefotball for under tusenlappen, og i 27 prosent av klubbene kan barn delta for under 500 kroner.

Ja visst har vi klubber hvor det koster mer enn dette, men det er unntakene.
NFF har gjort flere undersøkelser den siste tiden for å få et enda bedre faktagrunnlag for våre tiltak, og et viktig funn er de mange tiltak som våre klubber igangsetter for å bistå de som ikke har økonomiske utfordringer.

Det er en alarmerende utvikling i Norge med stadig flere barn i familier med vedvarende lav inntekt, og det er NFFs ansvar å gjøre alt som er i vår makt for at alle som vil skal få være med og spille fotball. Da trenger vi medienes søkelys på utfordringene for å få en god politisk debatt. Den debatten blir best når den er basert på fakta og ikke myter.

Henrik Lunde, seksjonsleder barn og ungdom, NFF Sport

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kidsa
  3. Utbytte
  4. 17. mai
  5. Livssyn
  6. Kristiansand
  7. Biodrivstoff

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni