Debatt

Idas behandling er ikke unik, men en svært utbredt måte for rusetatene å «løse» problemer på | Helge Prøsch

  • Helge Prøsch
    beboer gjennom 40 år i Indre Oslo Øst

Bildet er hentet fra saken «Ida havnet på gaten som 18-åring: – Jeg visste ikke hvor brutalt det kunne være» i Aftenposten 4. november. Foto: Øyvind Tveter

Jeg undrer om ikke ting kunne vært håndtert bedre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten søndag 4. november har en innsiktsfull artikkel om Ida og hennes rus- og narkotikaproblem. Situasjonen for Ida er tragisk, men ut fra opplysninger i reportasjen undrer jeg om ikke ting kunne vært håndtert bedre av hjelpeapparatet, uten å frita Ida for hennes eget ansvar for situasjonen. Det er også noen prinsipielle problemstillinger jeg synes journalisten kunne ha belyst.

  • Se video fra saken:

Utbredt måte for rusetatene

I artikkelen står det at « … som 17-åring fikk hun egen kommunal leilighet etter kort opphold i en barnevernsinstitusjon. Leiligheten skulle vise seg å være starten på en langt mer alvorlig ruskarriere. Den ble et sted hvor alle festet. Her ble (Ida) introdusert for hardere stoffer.»

Spørsmålet er om dette burde overraske noen, aller minst voksne personer i Oslo kommune sitt hjelpeapparat. At en 17-åring med rusproblemer ikke er velegnet for å inneha egen bolig, bør være åpenbart. Det større samfunnsmessige problemet her er at «behandlingen» Ida får, ikke er unik, men en svært utbredt måte for rusetatene og hjelpeapparatet i Oslo kommune å «løse» sine problemer på.

Les også

Les saken: Ida havnet på gaten som 18-åring: – Jeg visste ikke hvor brutalt det kunne være

Mangelen på åpenhet innbyr til problemer

Indre Oslo Øst har en stor andel mennesker som ut fra ulike problemer får tildelt bolig, og dette skjer på i hvert fall tre forskjellige måter: 1) sosialleiligheter som kommunen selv eier, 2) opphold privat eller halvoffentlig stiftelse med behandlingsplasser, som Tyrili, Ungbo, etc. eller 3) ukjent for de fleste i Oslo: kjøp av leiligheter med såkalte «avdragsfrie» lån, hvor den hjelpetrengende blir stående som eier av leiligheten.

Mangelen på åpenhet i Oslo kommune innbyr til flere problemer: gjensidig negativ påvirkning når mange med ulike problemer blir konsentrert i et mindre område av byen, den sterke effekten avdragsfrie lån har på prispresset i sentrale Oslo og risikoen for korrupsjon og kameraderi i et så lukket system.

At det siste ikke kan neglisjeres, viser de siste måneders avsløring innen de kommunale etatene Boligbygg (tidligere Boligetaten) og Omsorgsbygg.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rusomsorg
  2. Rusbehandling
  3. Rus

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Statlig sosialhjelp redder ikke Nav

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 17. februar

  4. NORGE

    Februar: Byrådet skrøt av sin nye institusjon for unge gjengangere. Ennå har ingen ungdomskriminelle flyttet inn.

  5. DEBATT

    Texastilstandene er et resultat av handlingslammelse hos byrådet

  6. NORGE

    Sykehjemsvolden: Aftenpostens avsløringer tatt opp i Stortinget og i Oslo kommune