Debatt

Hyttekommunene trenger markagrenser | Knut Nes

  • Knut Nes
    Knut Nes
    styremedlem i Norges Hytteforbund med ansvar for lokaldemokrati
Fra Beitostølen i Valdres

Vi bør få lokalt bindende vedtak om hvor det ikke skal bygges hytter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Knut Nes

Georg Fr. Rieber-Mohn og Bjørn P. Kaltenborn m.fl. har reist mange ideer og tanker om nødvendig tilrettelegging for ytterligere øket reiseliv og utbygging av hytter.

For fjellkommunene har reiselivet og hyttene, sammen med lokalmat, vært hovedmotorene i utviklingen de siste 20 årene. I Valdres har disse sektorene vært de eneste med vekst, og forsker Knut Vareide hos Telemarksforskning har sett på statistikken og verdiskapningen for Oppland, Norges største hyttefylke, og gitt råd for fremtiden: Skap attraktivitet eller krymp!

Les også

Hyttebyggingen har gått over alle støvleskaft | Bjørn P. Kaltenborn

Hva er attraktivitet?

I denne sammenhengen er betydningen av attraktivitet sammensatt, men først og fremst er det å sikre at fastboende, deltidsinnbyggere og tilreisende kan rekreere i et levende kulturlandskap, med seterdrift og beiting, med åpne vidder (som ikke er gjengrodd), og med opparbeidede og skiltede stier, sykkelveier og løyper, osv.

Dette vil kunne bidra til å befeste fjellbygdenes posisjon som attraktiv region å bo, arbeide og – ikke minst – rekreere i.

Hvor går grensen?

Skal det være grenser for utbygging? Hvor skal i så fall grensen gå? Valdres Hytteforum mener at det bør være grenser.

Årlig bygges det fortsatt langt flere hytter enn boliger for fastboende i disse områdene. Men hvor er det ønskelig å bygge bærekraftig for ikke å ødelegge forutsetningene for kommende generasjoner?

Og kan man virkelig stole på vedtatte reguleringsplaner? De kan i dag endres ved neste revisjon av planverket.

I Stor-Oslo har man i en årrekke hatt et begrep som kalles Markagrensen. Den er fastsatt ved en egen lov, Markaloven. For politikere, grunneiere og utbyggere i Oslo-området er Markaloven hellig. Den Norske Turistforening (DNT) gjennomførte nylig en kjapp undersøkelse som viste at 42 kommuner har en form for markagrense.

Arvesølvet

Dette er vel og bra, men er det tilstrekkelig for å sikre bærekraftig utvikling? Kan dette arbeidet samordnes, slik at man i hele Fjell-Norge får konkrete «marka»-lignende grenser for hvor man kan bygge ut? Og kanskje aller viktigst: hvor man ikke skal bygge ut. Slik at kommunenes arvesølv, det man skal leve av i kommende generasjoner, ikke forvitrer bare for at noen lokale utbyggere skal få en sneversynt kortsiktig profitt.

Regjeringen bør derfor, via Fylkesmannen, pålegge kommunene å innføre markagrenser, slik at de får et omforent, lokalt bindende vedtak om hvor det ikke skal bygges hytter.

Kommunene bør heller se hvordan de, i samarbeid med grunneiere og hytteeiere, kan skape langsiktig lønnsomhet og ikke bare kortsiktig inntekt ved salg og nybygg.

Hva skal disse kommunene leve av hvis område etter område bygges ned, slik at hverken fastboende, turister eller deltidsinnbyggere etter hvert finner det interessant å være der?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Hytteutbygging
  2. Hytte
  3. Debatt