Debatt

Et mammahjerte blør for en sønn som føler at han ikke passer inn. Kan russelederne prøve litt hardere neste år?

  • Russemamma

russelue2-UqRoPlaMq6.jpg Foto: Ingar Storfjell

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Natt til 17. mai 2015: På gutterommet i en by sitter en russ og spiller Playstation.

Han spiller hele natten. Han har på seg russebuksen. I klesskapet står drikkevarene han har skaffet seg på polet. I gangen henger en lue med kallenavnet han har fått. Uten en eneste knute i dusken.

Det var ikke plass til ham i noen av de mange russebussene eller van’ene. Det ble ikke noen fest på ham denne kvelden heller.

Slik hadde det vært helt siden vrengefesten som markerte starten på feiringen.

Ikke råd til å være med på kjøret

Opprinnelig hadde han ikke planlagt å delta i russefeiringen i det hele tatt. Sånn sett burde han kanskje ikke være skuffet. Han hadde rett og slett ikke råd til å være med på kjøret. Å være deleier i en buss ville kostet ham en formue.

Noe rimeligere kunne han ha sluppet fra det hvis han hadde blitt med på å spleise på en van. Men klikkene i klassen fant hverandre raskt, allerede i løpet av det første året på skolen, og begynte planleggingen allerede da.

Selv hadde han aldri hatt lett for å finne nye venner.

Alle skulle med

Men i tredje klasse, da russestyret ble valgt, lot han seg omsider overtale likevel. Russepresidenten hadde satt seg som mål at alle skulle være med. Det skulle være en inkluderende feiring for alle – også de som slengte seg med i siste liten, og som dermed ikke var deleiere i noe kjøretøy.

Han brukte sparepengene sine og kjøpte det nødvendige utstyret: En russebukse, en russelue og en pakke med 600 russekort, som han velvillig skulle dele ut til masende småunger – som han selv hadde vært for bare få år siden.

Han deltok på én fest. Kom full hjem, slik de fleste gjør. Og mamma kjeftet ikke, for i sitt stille sinn gledet hun seg over at han hadde vært med på noe sammen med andre ungdommer.

Satt og ventet

Resten av russetiden satt han klar. Innimellom med hyppig utveksling av meldinger på mobilen og Facebook. Hva skjer i kveld? Hvem kan jeg kjøre med?

Ingen, skulle det vise seg. For resten av russekullet var ikke like dedikerte i tanken om samhold og inkluderende fellesskap som det russepresidenten på skolen var.

Visst fantes det plass, sånn i teorien, men så var det hun søte førsteklassingen som Alex absolutt ville ha med, og den søte dama ville ikke være med å rulle hvis ikke bestevenninna og en annen jente også fikk delta.

Det var noen skjenneprekener om å ta med mindreårige i bussene, men herregud da! Det er jo sånn det er! Tradisjon!

Edru og mutt

Da 17. mai opprant, og mamma hadde dekket på til festfrokost for to, var det en edru og mutt gutt i slitte, dagligdagse jeans som satte seg ved bordet.

Nei, han aktet ikke å ta på seg russedressen igjen, for å bli med til byen og gå i tog var ikke aktuelt. Ei heller i russetoget. Hvorfor skulle han det? Han hadde ikke lenger lyst til å ha noe med feiringen å gjøre. Et forslag om å finne frem pendressen og delta som vanlig ikke-russ framkalte stønn og øyenhimmling. Ikke aktuelt!

Et mammahjerte blør for en sønn som selv føler at han ikke passer inn. Som har hatt så uflaks å vokse opp i en familie med bare én inntekt – uten ressurser til å pøse inn i en feiring som nødvendigvis må koste en formue, selv med all verdens sommer— og helgejobb.

Han prøvde så hardt ikke å vise at han gledet seg til å feire med de andre. Nesten like hardt som han prøvde å skjule skuffelsen da det ikke ble slik han var blitt forespeilet.

Prøv å få med alle!

Så min bønn som mor – til neste kull, til neste russestyre og –president, og hele landets skoleledelser er: Prøv litt hardere neste år. Prøv å få med alle. Våg gjerne å bryte noe av det dere selv tror er urgamle tradisjoner, som innebærer at man må være stinn av penger for å være med på moroa.

«Vandreruss» – russ uten buss – er blitt et begrep. Men det er likevel langt fra vanlig å velge lavbudsjettvarianten. Arranger noen fester man ikke må kjøre i milevis for å være med på. Kjøp gamle sykler, mal dem røde og blå, og vær rød eller blåruss med grønne og miljøvennlige holdninger. Og gi en med-russ et skulderklapp og ta ham eller henne med, slik at alle som har lyst får delta i feiringen.

For det er slett ikke bare eldre mennesker som erfarer hva ensomhet er.

Aftenposten kjenner skribentens identitet.

Et døgn med russen: Regissør Emil Trier og komponist Torgny Amdam fulgte en venninnegjeng i Asker natten til 17. mai. Se hvordan denne opplevelsen ble tolket i dokumentaren «Big Day».

  1. Les også

    Startet planleggingen høsten 2012: «Jeg har helt syke forventninger!»

  2. Les også

    Vil ha eksamen før russefeiringen

  3. Les også

    - Vi har hørt på foreldrene våre

Les mer om

  1. Debatt
  2. Russetid

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg går i 2. klasse, men har allerede bestemt meg: Jeg vil ikke være russ

  2. SID

    Fra en bussruss: Det er kjipt at jeg har vært med i et miljø som virker ekskluderende og ansvarsfraskrivende | Sander Malsten

  3. VERDEN

    Slik feirer de endt skolegang i resten av Skandinavia

  4. NORGE

    Flertall av rektorer vil endre eller fjerne russetiden

  5. OSLOBY

    - Russetiden er banal. Jeg tror ikke sangene er skrevet for at vi skal tenke over budskapet

  6. SID

    Jeg er ikke på buss og føler meg alene. Hvordan overleve de neste to årene?