Hjertemiljøer samles til beste for pasienten

Vi kan ikke drive videre alle tilbud ved både Ullevål og Rikshospitalet i årene som kommer, skriver klinikkleder Bjørn Bendz.

OUS er nødt til å utnytte begrensede ressurser bedre enn vi har maktet frem til nå.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Seks overleger ved Ullevål skriver på Aftenposten.no 16. februar at «Nok et fagmiljø er i ferd med å gå i oppløsning på grunn av stadig strammere sykehusbudsjetter».

Det er en misforståelse. Hensikten med å opprette ett robust hjertekirurgisk senter for å ivareta regionsfunksjonene i Helse sørøst, men også landsfunksjonene innen transplantasjon og barnehjertekirurgi, er en villet endring av pasienttilbudet.

Den er hverken begrunnet i stramme økonomiske rammer fra regjeringen, krav fra sykehusledelsen eller fordi den skal «gi en innsparing på 2,6 millioner kroner» i samdrift om sommeren, slik det hevdes i kronikken.

De siste årenes reduksjon i behovet for åpen hjertekirurgi har påvirket driftsmodellene i Norge. De to siste frittstående hjertekirurgiske virksomhetene, Hjertesenteret i Oslo og LHL-klinikken på Gardermoen, innstilte sin virksomhet i henholdsvis 2010 og 2018.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det fortsatt virksomhet både på Rikshospitalet og Ullevål. Disse to lokalisasjonene drives med én kilometers avstand. Ved de tre andre helseregionene har man samlet hjerte- og lungekirurgisk virksomhet i regionsykehusene i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Operasjonsvolumet i Norge er lavere enn tidligere, men innholdet har forandret seg. Inngrepene i seg selv er mer komplekse, og de utføres hos pasienter med flere andre sykdommer enn bare hjertesykdom. Dette gjør både diagnostikk og etterbehandling mer krevende.

Derfor er det essensielt å rekruttere og utdanne helsepersonell slik at vi fortsatt kan ha meget høy kvalitet ved standard hjerte- og lungekirurgi, transplantasjon av hjerte og lunger, medfødte hjertesykdommer hos nyfødte og eldre, og ved ulike tilstander i hovedpulsåren.

Vi mener dette best kan ivaretas gjennom ett robust hjertekirurgisk senter ved OUS. Slik kan vi også sikre god kvalitet på våre regionsfunksjoner i Helse sørøst og landsfunksjoner innen transplantasjon og barnehjertekirurgi.

Den hjertekirurgiske beredskapen på Ullevål er ivaretatt ved at vaktordningene vi har i dag, med tilstedeværende hjertekirurg pluss bakvakt, vil fortsette med bemanning hele døgnet, hele året.

Sykehuset har hatt en prosess på dette over år. Det har vært betydelig medvirkning og involvering fra ansatte og tillitsvalgte. Endringen har imidlertid møtt motstand, og vi må erkjenne at det er slik det er.

OUS fusjonerte i 2009 og ble ett sykehus. Vi kan ikke drive videre alle tilbud ved både Ullevål og Rikshospitalet i årene som kommer. Denne saken er allerede langt på overtid. OUS er nødt til å utnytte begrensede ressurser bedre enn vi har maktet frem til nå.