EØS-saker bør utredes bedre
Strømkrisen har avdekket overraskende ulike forståelser av hvordan norsk økonomi kan styres.
I april 2018 skrev Aftenpostens daværende politiske redaktør Trine Eilertsen «en hyllest til utredningsinstruksen». En slik begeistring kan jo fremstå som spesiell. Men dersom vi ønsker at landet skal styres godt, er den fornuftig.
Utredningsinstruksen skal bidra til at politikere og vi andre får forklart saker som besluttes, og hvordan tiltak og system funker. Den er ikke alltid lett å etterleve. På ett område er det særlig tydelig: Det som har med EØS-avtalen å gjøre.
Noen aktuelle saker illustrerer dette. At disse ikke er enkeltstående tilfeller, bekreftes av regjeringens eget fagorgan for regelanalyse, Regelrådet. Det skrev like før regjeringsskiftet at EØS-saker utredes dårligere enn andre saker.
Prekær situasjon
Den europeiske strømkrisen har avdekket overraskende ulike forståelser av hvordan norsk økonomi kan styres. Det er ikke bare ytre venstre som har vist «øststatsaktig» forståelse.
Langt innover i sentrum og helt til høyre av norsk politikk, med Fremskrittspartiet på topp, er det ønsker om firkantet prisregulering og motstand mot utenrikshandel. Nokså uforenlig med den åpne markedsøkonomien vår velstand er basert på.
En av øststatsøkonomiens mange svakheter var mangel på prising av energi. Det er mer enn en fordom. Dette kunne nok bidra til lav pris, men også til rasjonering og sammenbrudd i forsyningen. Nokså mye det motsatte av Norges vellykkede forvaltning av oljeøkonomien. Den er bygget på brede utredninger og bred forståelse.
Både stortingsmeldinger om energi og EØS-inspirerte regler er gjennom mange år blitt presentert uten analyser og beskrivelser av politikken og dens virkninger. Både politikere og vi andre hadde hatt nytte av mer kunnskap om europeisk energiforsyning i forkant av den nå prekære situasjonen.
Lite forklart
Vi har sett noe tilsvarende for jernbane. Den siste ideen om å dele opp togsystemet ytterligere fremsto i offentligheten kun som en litt stor pressemelding fra en ytre etat, med halvkvedede omtaler av EØS som premiss.
Også i Tyskland, som er et sentralt land i energispørsmål, har man utredningsinstruks og «Normenkontrollrat». Man kan likevel lure på hvor godt gassrør fra øst og avvikling av kjernekraft ble vurdert i tidligere forbundskansler Angela Merkels reformer.
Det har lenge stått i den norske instruksen: «Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.»
Regelrådet påpeker at EØS-saker ofte ikke blir forklart ut over nokså tekniske, juridiske spørsmål.
Overføring av makt
Departementenes kanskje viktigste oppgave er å være politisk sekretariat for regjeringen og samtidig faglig sekretariat for Stortinget.
Å utrede virkning av politikk er en viktig måte å utvikle slik kompetanse på. Og ikke minst å formidle denne innsikten slik at statsråder og andre kan forklare innholdet overfor velgere, medier og annen offentlighet.
Et tredje perspektiv er at kunnskap og kompetanse er bestemmende for politikkens slagkraft og styringsevne. Litt pompøst gjelder det maktbalansen i folkestyret overfor overnasjonale instanser, men også den overføring av makt som skjer til foretak, direktorater og konsulentindustri.
