Behandling av barn med kjønnsinkongruens: Dette er ikke en krig

Ingen er tjent med retorikken Helsestasjon for kjønn og seksualitet legger opp til.

Dette er ikke en krig, slik Helsestasjon for kjønn og seksualitet fremstiller diskusjonen i sitt innlegg 19. mai. Ingen er tjent med den type retorikk, hverken barn og unge med kjønnsinkongruens, deres foresatte eller vi som har valgt å arbeide med dette. Det er derimot en alvorlig diskusjon rundt forsvarlighet av medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens.

Det eksisterer to tilnærminger til pubertetsblokkerende og hormonell behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge i Norge i dag. Den ene representeres av Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i bydel Grünerløkka i Oslo.

HKS hevder i sitt innlegg at forskningskvaliteten som ligger til grunn for behandlingen som tilbys, er god, og at tilbudet bør være tilgjengelig for dem som ønsker det. De har ingen ansatte spesialister hverken innen barne- og ungdomspsykologi eller barnemedisin. De mener at en psykisk kartlegging ikke er nødvendig før oppstart av en hormonell behandling.

Vi har manet til forsiktighet

Den andre tilnærmingen finnes i Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Vi har vært tydelige på å informere om den markante økningen av henvisninger de senere årene. Vi har manet til forsiktighet, for den store og heterogene gruppen vi nå møter, skiller seg betydelig fra den avgrensede og nokså homogene pasientgruppen det tidligere er forsket på.

Hos oss samarbeider barneendokrinologer som har spesialkompetanse på hormoner, tett med spesialistene i utredningsteamet for kjønnsinkongruens som er utdannet innen barne- og ungdomspsykologi. Alle pasienter diskuteres i tverrfaglige møter før eventuell oppstart av behandling.

Behandling av barn og unge skiller seg fra behandling av voksne ved at de er under pågående kroppslig og mental utvikling. Alle barn og unge opptil 18 år som trenger hormoner, følges av barneendokrinologer i spesialisthelsetjenesten for å sikre dem en mest mulig forsvarlig høyspesialisert behandling. Det kan enten være på grunn av diabetes, vekstforstyrrelser, tilstander som for tidlig eller for sen pubertet, stoffskiftesykdommer, fravær av kjønnskjertler eller kjønnskromosomvariasjoner.

Også barn og unge med kjønnsinkongruens har en kropp i utvikling og vekst som krever behandling i spesialisthelsetjeneste – og ikke på en helsestasjon i primærhelsetjenesten. Til forskjell fra andre barn og unge som behandles med pubertetsutsettende behandling, testosteron eller østrogen, har de ingen underliggende kroppslig sykdom eller hormonforstyrrelse. De er i en annen alder når de eventuelt får behandling med pubertetsblokker.

Biologisk fødte jenter/de som er tildelt jentekjønn ved fødsel, har vanligvis kjønnskromosomer 46 XX og produserer østrogen fra kjønnskjertlene i puberteten.

Biologisk fødte gutter/de som er tildelt guttekjønn ved fødsel, produserer vanligvis testosteron fra sine kjønnskjertler. Man vet lite om hvordan unge kropper reagerer på de motsatte kjønnshormonene ved behandling for kjønnsinkongruens på lengre sikt.

Før eventuell oppstart av behandling blir det gjort en medisinsk utredning. Det utføres klinisk undersøkelse, kartlegging av familiære sykdommer det er viktig å kjenne til, blodprøver og bentetthetsmåling i tråd med internasjonale og nordiske anbefalinger. Tolkning av funnene og vektlegging av disse krever barneendokrinologisk kompetanse.

Ubesvart spørsmål

Vi er av samme oppfatning som Statens undersøkelseskommisjon. I rapporten Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens vurderer de kunnskapsgrunnlaget som så lavt at pubertetsblokkerende og hormonell behandling bør vurderes som utprøvende.

Dette er også en konklusjon Socialstyrelsen i Sverige har tatt.

Samtidig er vi opptatt av at dette ikke skal være til hinder for å behandle pasienter, men sikre gode forsvarlige rammer for oppfølging.

Helsedirektør Bjørn Guldvog har nå ved flere anledninger tydeliggjort at all medisinsk behandling av barn og unge skal skje i Den nasjonale behandlingstjenesten.

Spørsmålet fra vårt innlegg 10. mai er fortsatt ikke besvart, hverken av Oslo kommune eller av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap): Kan vi la Oslo kommune ha sitt eget medisinske tilbud for hormonbehandling av barn?