Til influenserbarnas beste?

Det var på tide at barna ble bedre beskyttet, skriver Vibeke Knoop Rachline om influenserbarn i Frankrike.

Skal man kunne tjene penger på barna sine i sosiale medier? I Frankrike resulterte debatten i en ny lov.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Sharenting», sier det deg noe? Vi snakker om foreldres og særlig influenseres deling av bilder og informasjon om barna sine på nettet. NRKs Debatten tok nylig opp temaet.

Venstre ønsker et forbud for norske influensere, så de ikke skal tjene penger på å bruke barna sine i reklame på sosiale medier. I Frankrike resulterte debatten i en ny lov.

«Faren er at barnet blir en slags narsissistisk forlengelse av foreldrene», sier den franske psykologen Michaël Stora om eksponering av barn i sosiale medier. Og av mange brukes dette for alt det er verdt. Scenene kan virke uskyldige nok: barnet ved frokostbordet, på sykkel eller på skoleveien. De aller ivrigste starter med ultralyd-bilder.

Når det gjelder influensere, er det i noen tilfeller plassert et eller annet produkt i bildet, som de fleste ikke engang oppfatter som direkte reklame.

Tjener en formue

Mange synes det er stas å følge influensernes/forbildenes privatliv på denne måten. Følgerskarene er jo astronomiske, mer enn syv millioner for de mest kjente i Frankrike.

Dette kunne ikke fortsette, mente til slutt flere organisasjoner som forsvarer barns rettigheter i Frankrike. Vel er det riktig å respektere foreldres rett til å bestemme over egne barn, men det må settes visse grenser, var argumentasjonen. Dessuten kunne overdreven bruk av barn sortere under lover som beskytter barnearbeidere. Barna til de mest kjente influenserne, og influenserbarna med egne store kontoer på sosiale medier, tjener jo en formue. Den bør også beskyttes, mente franske lovgivere.

Andre potensielle farer ved ubetenksom deling er identitetstyveri, psykiske belastninger ved uønsket eksponering, brudd på retten til privatliv og fremmedes misbruk av bilder.

De potensielle farene for at et barn som aldri har bedt om å komme på «Insta», kan være større enn man tror. De er absolutt ikke mindre i Norge enn for eksempel i Frankrike.

Lov

I Frankrike endte det med en ny lov som kom i 2020. «Utnyttelse av barns bilde på sosiale medier,» heter den og er spesielt myntet på influenseres barn og barn som er influensere selv. De som har inntekter, har rett til en arbeidskontrakt, akkurat som barn som er modeller. Inntektene deres skal beskyttes frem til de er 16 år.

Loven slår også fast barnas «rett til glemsel». Det vil si at hvis barnet ønsker det, må de sosiale medieplattformene hvor det er publisert bilder av dem, fjerne dem.

Loven forbyr foreldrene å innkassere mer enn 10 prosent av barnas inntekter. Små barn kan ikke jobbe mer enn tre timer om dagen.

Den franske loven ser ikke ut til å ha sjokkert noen. Tvert imot er franskmenn veldig opptatt av barns rettigheter. Dessuten er det nok et generasjonsspørsmål. Dagens unge foreldre ser ut til å ha lært og eksponerer oftest ikke sine barn på sosiale medier, etter mitt inntrykk. Det finnes ganske sikkert unntak, men det er i hvert fall ikke like mye misbruk som før.

Den franske ordboken Larousse definerer en influenser slik: «en person som, takket være sin eksponering på nettet, har innflytelse på sine følgere gjennom innkjøp av produkter.» Til det (mis)bruker flere sine barn. Det var på tide at barna ble bedre beskyttet.