Xis krevende balanse: Et tungt fokus på stabilitet og sikkerhet kan hindre videre vekst

Xi Jinping forblir Kinas leder i fem nye år. Og uten en klar arvtager i sikte kan han bli sittende lenger enn til neste partikongress i 2027, skriver innleggsforfatterne.

For å vokse videre må Kinas private sektor få større handlingsrom.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er nå offisielt. Xi Jinping forblir Kinas leder i fem nye år. Og uten en klar arvtager i sikte kan han bli sittende lenger enn til neste partikongress i 2027. Xi blir nå Kinas lengstsittende leder siden Mao Zedong. Det har betydning for landets stabilitet, politikk og forhold til omverden.

Xi Jinpings politiske program presentert på partikongressen gir signaler om stødig kurs. I stedet for en ny leder med nye veivalg har Kina nå en mangeårig leder som ønsker å konsolidere etablert politikk.

Kinesiske særtrekk i en ny æra

Partikongressen vedtok i forrige uke å styrke Xis politiske ideologis status – «Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske særtrekk i en ny æra» i partiets statutter. Dette sikrer at hele partiapparatet arbeider for å implementere Xis tanker. Det gjelder alt fra skolebøker til apper, aviser og forskningssentre. Kinas nye ledelse består nå også i større grad av personer lojale til Xis politikk.

Kinas nye ledelse består nå også i større grad av personer lojale til Xis politikk

Xis ideologi er ikke basert på kommunisme i ordets tradisjonelle betydning, men snarere en blanding av sosialisme, statskapitalisme, leninisme, maoisme og nasjonalisme. I tillegg kommer en stolthet i kinesisk kultur, sivilisasjon og landets historie som stormakt.

Dessuten er Xi i enda større grad enn sine forgjengere opptatt av sosial stabilitet og nasjonal sikkerhet som avgjørende faktorer for Kinas økonomiske vekst og stormaktsambisjon. Xi bruker bevisst ideologi som virkemiddel for å samle nasjonen, men det ligger innebygd noen krevende spenninger i hans tankegods. Et tungt fokus på stabilitet og sikkerhet kan hindre videre vekst.

Kan ha destabiliserende effekt

Xi fremstiller sin tredje periode som nødvendig og stabiliserende i en turbulent tid i internasjonal politikk. Men Xis tredje periode kan også tvert imot ha en destabiliserende effekt.

I 2018 opphevet Xi begrensningen i Kinas grunnlov på to sammenhengende tidsperioder for en sittende president. President Vladimir Putin godkjente i 2021 en tilsvarende endring i Russlands grunnlov.

Kinas politiske system er imidlertid forskjellig fra Russlands. Xis makt har ikke utspring i hans posisjon som president, men i hans verv som generalsekretær og leder av Kinas kommunistparti. Denne stillingen har ingen formelle tidsbegrensninger. Flere hevder derfor at Xis tredje periode ikke har noen større betydning for landets stabilitet.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid vært etablert praksis at én og samme person innehar stillingene som partileder, president og leder av Kinas militærkommisjon, og at denne lederen går av etter to femårsperioder.

Denne tradisjonen har skapt forutsigbarhet og stabilitet knyttet til lederskifter i Kinas politiske system. Ved å avvike fra denne praksisen har Xi nå skapt usikkerhet knyttet til når og hvordan neste lederskifte gjennomføres.

Statlig sektor gis fortsatt prioritet

Det ligger dessuten en spenning mellom Kinas behov for utvikling innen privat sektor, innovasjon og teknologisk nyvinning for videre vekst versus Xis vektlegging av statlig kontroll, sikkerhet og stabilitet.

Siden Xi kom til makten i 2012, har Kinas bruttonasjonalprodukt pr. innbygger økt fra 6000 til 14.000 amerikanske dollar. Det er på nivå med Bulgaria og Romania i Europa.

Men for å vokse videre må Kinas private sektor få større handlingsrom. Xis rapport til partikongressen tyder derimot på at statlig sektor fortsatt gis prioritet. Hans budskap om inntektsutjevning er dessuten blitt oppfattet som et tydelig signal til Kinas nyrike private entreprenører om å innta en mer moderat profil.

I Kinas utenrikspolitikk finnes det en tilsvarende spenning mellom fordelen av integrasjon i globale verdikjeder versus Xis stormaktsambisjon og økte fokus på sikkerhet gjennom selvberging og frakobling.

Xi Jinpings største utfordring de neste årene vil være å opprettholde bærekraftig vekst samtidig som Kinas rivalisering med USA forsterkes.

Xi Jinpings største utfordring de neste årene vil være å opprettholde bærekraftig vekst samtidig som Kinas rivalisering med USA forsterkes

Mens partikongressen i forrige uke diskuterte Kinas behov for å styrke sine forsyningslinjer av matvarer, energi og andre naturressurser, lanserte president Joe Biden en ny nasjonal sikkerhetsstrategi. Den understreker betydningen av å sikre USAs verdikjeder og forsyningslinjer.

Vi er på vei inn i en ny todelt verdensorden med USA og allierte på den ene siden og et styrket partnerskap mellom Kina og Russland på den andre siden.

Polariseringen i USA-Kina-rivaliseringen vil ikke være like gjennomgripende som under den kalde krigen. Men retorikken og politikken tilspisser seg på begge sider, både i Beijing og i Washington.

Norge søker ny balanse

Kinas rivalisering med USA har konsekvenser også for Norge. Med USA som vår viktigste sikkerhetspolitiske garantist faller Norge naturlig ned på USAs side i denne rivaliseringen.

Norge og vestlige land er tjent med å opprettholde en dialog med Kina på flere globale spørsmål, men norsk Kina-politikk er i endring.

I likhet med andre europeiske land søker Norge nå en ny balanse i forholdet til Kina, hvor integrasjon og samarbeid med Kina hele tiden veies opp mot behovet for avskjerming fra kinesisk innflytelse.