Debatt

Fosterdiagnostikk har bestandig vært kontroversielt, fordi noen velger å ta abort ut fra resultatene

  • Kristin Halvorsen
    Styreleder i Kronprinsparets Fond
  • Sissel Rogne
Bioteknologiloven skal revideres, og det er en anledning til å diskutere rammene for fosterdiagnostikk i Norge, skriver artikkelforfatterne.

Nye metoder gjør diskusjonen aktuell på nytt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rester av DNA fra fosteret finnes i blodet til gravide kvinner. DNA-et kan undersøkes ved hjelp av en blodprøve av mor fra tiende svangerskapsuke og utover. Den nye metoden, som kalles NIPT (non-invasive prenatal testing), er nå i bruk i flere land for å undersøke om fosteret har risiko for Downs syndrom eller andre kromosomavvik.

Kristin Halvorsen

Den er mer treffsikker enn KUB-testen, som i dag brukes i Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge er først i Norge med å søke om å få ta i bruk NIPT for dem som i dag får tilbud om fosterdiagnostikk. Det gjelder blant annet gravide over 38 år og gravide som tidligere har fått barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.

Sissel Rogne

Testing av foster-DNA fra en blodprøve handler ikke bare om Downs syndrom. Det kan være en forbedring av tilbudet for dem som har risiko for å få et barn med alvorlig, arvelig sykdom og som i dag får tilbud om fosterdiagnostikk.Etter hvert vil vi trolig kunne teste for mange tilstander som vi i dag ser etter med andre metoder. I prinsippet kan alle genene til fosteret kartlegges, og det kan gjøres før grensen for selvbestemt abort. Hvilke tilstander hos fosteret skal det være lov å få opplysninger om, og hvem skal få tilbud om den nye metoden?

Dette er spørsmål vi som samfunn må ta stilling til.

Etiske utfordringer

Et tilbud om fosterdiagnostikk kan begrunnes på ulike måter. Før var det mer vanlig å legge vekt på at det var best for samfunnet at det ble født færre barn med utviklingsavvik.

I dag legger mange vekt på valgfrihet – at kvinnen og partneren selv skal få velge hva de mener er det beste for seg og sin familie når det gjelder fosterdiagnostikk og eventuell abort. En kan også begrunne fosterdiagnostikk med hensynet til familien, og spesielt familier med en vanskelig livssituasjon fra før. Noen mener dessuten at abort er et bedre valg enn å bære frem barn som vil leve med store lidelser.

Det vil være stor uenighet om hvilke tilstander som er så alvorlige at det hensynet er relevant. For noen familier kan fosterdiagnostikk være til hjelp med å forberede seg på å ta vare på et barn med spesielle behov.

Plass til alle?

Et viktig spørsmål er om utvidet adgang til fosterdiagnostikk fører oss vekk fra målet om et samfunn med plass til alle. Noen som lever med tilstander som gir tilgang til fosterdiagnostikk og abort, gir uttrykk for at de kjenner seg krenket eller uønsket på grunn av diskusjonen om fosterdiagnostikk og abort.

Selv om det ikke er noe mål for myndighetene å hindre at barn med visse tilstander blir født, kan resultatet av valgfrihet rundt fosterdiagnostikk i praksis bli at det blir født færre barn med disse tilstandene. Det har skjedd i Danmark, der blir det født færre barn med Downs syndrom etter at alle gravide fikk tilbud om fosterdiagnostikk.

Mange er bekymret for at denne utviklingen kan gjøre at barn med Downs syndrom og deres foreldre møter mindre forståelse.

Et spørsmål man også må stille seg, er hvordan tilbud om fosterdiagnostikk fremstår for de gravide. Et offentlig tilbud kan av noen oppfattes som noe de bør ta imot, altså som en oppfordring om å teste fosteret.

Hvem skal få fosterdiagnostikk?

Den politiske debatten om fosterdiagnostikk og undersøkelser i svangerskapet bør ikke begrense seg til en reprise av den forenklede diskusjonen om tidlig ultralyd i forrige stortingsperiode. Vi må ta inn over oss de nye teknologiske mulighetene og diskutere hvordan de skal brukes og reguleres.

Når det nå blir lettere å ta fosterdiagnostikk i form av en enkel blodprøve av mor, kan flere ønske å ta testen fordi de er urolige for å få et sykt barn. Aldersgrensen på 38 år for fosterdiagnostikk vil da komme under press.

Flere voksne tar også gentester, og flere kan komme til å ta bærertester for å se om de har arveanlegg for alvorlige sykdommer. Da får de tilgang til fosterdiagnostikk etter dagens regler. Etterspørselen etter fosterdiagnostikk kan da øke.

Verdivalg

Bioteknologiloven skal revideres, og det er en anledning til å diskutere rammene for fosterdiagnostikk i Norge. Diskusjonen dreier seg om hva som skal tilbys gravide i Norge, og hva som skal være tillatt etter norsk lov.

Konklusjonene vil også være et verdivalg. Vi må samtidig erkjenne at tester ut over dem som er tillatt i Norge, vil være tilgjengelig i utlandet. Noen gravide vil få undersøkt barnets kjønn og arveanlegg tidlig i svangerskapet utover det som er tillatt etter norsk lov. Det bør ikke hindre oss i å lage norske regler etter hva vi mener er etisk forsvarlig.

Rammene norske myndigheter setter, vil ha stor betydning for valgene til det store flertallet av foreldre, og diskusjonen rundt eventuelle endringer vil bevisstgjøre flere om konsekvensene av fosterdiagnostikk.

Twitter: @kristin_klima

Fortsett debatten på Facebook og Twitter

Les også

  1. - Debatten om barn med Downs er kald og aggressiv

  2. Fransk klinikk må betale 17 millioner for babybytte

Les mer om

  1. Debatt
  2. Bioteknologi