Debatt

Når troll sprekker | Tronn Skjerstad

  • Tronn Skjerstad, gründer, investor, rådgiver og associate professor ved NTNU

Store selskaper kjemper om gründerne som kan utvikle app'ene som har potensial til å bli den neste, store digitale nyvinningen. Shutterstock / NTB scanpix

Store selskaper som skal forsvare sin monopolmakt, tar for stor plass. Det er et stort problem for norsk entreprenørskap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når trollet kommer ut i lyset, sprekker det. Nå skjer det med Schibsted. Snapsale-gründerne ble overbevist av Schibsteds ord om satsing på innovasjon og vekst via oppkjøp av gründervirksomheter, men Schibsteds praksis viste noe helt annet. Det bør ikke overraske, for Schibsted er i likhet med flere andre storselskaper som høster av monopolmakt, mest interessert i å beskytte seg selv.

De siste dagene har Schibsteds rolle som investor i gründerselskaper blitt karakterisert i blant annet Dagens Næringsliv som «industrispionasje» og «gribbekapitalisme».

Det startet med historien om Snapsale der Schibsted gjorde et sjarmerende og overbevisende førsteinntrykk og investerte. Da hverdagene kom, opplevde gründerne annen adferd fra sin nye eier: manipulasjon og løgner, storhetsideer om egne evner og betydning og med parasittisk adferd i relasjoner.

Trangt på gründerscenen

Flere enn gründerne av Snapsale har negative erfaringer med storselskaper som vil fornye seg via oppkjøp. Schibsted er heller ikke alene om å se på gründere og entreprenørskap som en scene de må være på for å høste kred. Primærinteressen til Schibsted er (rasjonelt nok) å beholde monopolmakten i rubrikkmarkedet, som avløste monopolmakten på aviser. Schibsteds ord om å skape vekst for gründerne står i kontrast til gründernes opplevelse av å bli overkjørt med aksjonæravtaler som setter gründerne i baksetet og presser dem ut.

DNB og Sparebank1 er to andre virksomheter som anstrenger seg for å få plass på gründerscenen.

For å beskytte sin monopolmakt prioriteres synlig samfunnsengasjement.

Bankene arrangerer blant annet «hackatons» og «pitchekonkurranser» med priser til gründere. Det oppleves hult når bankene presenterer glatte fraser med overfladisk sjarm om bidrag til vekst og fremgang for gründere, mens gründere som tar bankene på ordet, opplever å være selve definisjonen på «rødlistede ikke-kunder» for bankene.

Finne relevante partnere

For norsk entreprenørskap er det et problem at storselskaper med forsvar av monopolmakt som agenda tar for stor plass. Dyktige gründere får dårlige råd og feil eiere.

Det er interessant praksis å utfordre teknologer til å jobbe gratis for å konkurrere om en diffus premie som intern (praktikant) i banken mot at banken eier ideene som skapes på «hackatons». Samtidig er det enfoldig av banken å tro at den ultimate premien i en «pitchekonkurranse» er et internship. Gründeren kan og bør heller jobbe på prosjektet sitt med relevante partnere, enn å jobbe med noe helt annet i en bank som ikke tilfører prosjektet noe.

For storselskaper som oppleves å seile under falskt flagg er det på tide å ta en runde internt og avklare:

  • Hvorfor og hvordan de selv skal drive innovasjon?
  • Hvorfor og hvordan de kan bidra overfor gründere?

Snapsale trosset truslene og advarte andre gründere, og mottageren av gründerpriser bør unngå å involvere seg med en irrelevant prisutdeler.

For andre gründere er det noe å lære: Ikke la seg blende av sjarmerende førsteinntrykk, men stol på egen idé og velg relevante partnere.


Les mer om

  1. Gründere
  2. Oppkjøp
  3. Schibsted
  4. Bank

Relevante artikler

  1. DEBATT

    I DNB har vi engasjert oss sterkt for å heie frem gründere | Benedicte Schilbred Fasmer

  2. KRONIKK

    Hvorfor skal man bli gründer i Norge i dag? | Maria Amelie

  3. VERDEN

    Norsk Kina-veteran vil bistå selvhjulpne norske gründere

  4. VERDEN

    Elbil-kongen gambler høyt: Frykten øker for at Elon Musk kjører Tesla i grøften.

  5. ØKONOMI

    Han la planen i pappaperm i Thailand. Nå selges selskapet for over 100 millioner kroner.

  6. DEBATT

    Den norske innovasjonspolitikken er fanget i en bedagelighetsfelle