Debatt

Hun reiste helt alene til Syden og testet ekstremversjonen av ensomhet

  • Johanne Magnus

Det er havet som trekker mest. På stranden er jeg ikke alene. Jeg ser på havet og kjenner plutselig at jeg er blitt sterkere av å være her noen dager, at jeg snart skal hjem og alt er bra, skriver Johanne Magnus. Foto: Johanne Magnus

Ensomhet er en leveform som må få oppmerksomhet og beherskes, skriver Johanne Magnus.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi oversvømmes av tekster om samliv,— både hvor vanskelig det er og hvor godt det er. Stort sett med underteksten «samliv får være så vanskelig det vil, ensomhet er verre».

Men mange har perioder med ensomhet. Leveformen må få oppmerksomhet og den må beherskes. Jeg har testet ut ekstremversjonen: Ensomhet i Syden.

Kofferter og grining

Flesland søndag 20. april, kl. 06.30. Sammen med en gjeng andre kritthvite bergensere, står jeg i sikkerhetskontrollen. Familier drasser på titalls kofferter, småbarn griner mens de klorer seg fast i buksebeina til foreldrene. En venninnegjeng skravler som om de er på fest. Vi er på vei til varmere strøk, men jeg er allerede svett.

Jeg har fått leilighet i andre etasje med fransk balkong med panoramautsikt til Atlanterhavet

Foreløpig ser jeg ingen andre som reiser alene, men hva vet jeg. De gjemmer seg nok godt, eller glir inn i mengden slik som jeg. Utenifra kan det gjerne se ut som jeg tilhører storfamilien foran meg. To voksne, tre barn og en baby.

Også meg, datteren som har flyttet hjemmefra, men som er tvunget med på en ukes familieferie for å pleie de nære relasjoner. 25 plussgrader, skyfri himmel, bølgeskvulp, lange strender. Nye smaker, mennesker, solstikk og «special price for me». Det er jo forlokkende. Men hva med ensomheten?

Johanne Magnus

Kommer jeg til å dø av kjedsomhet? Vil jeg grine når jeg sitter alene og skuer utover Atlanterhavet i måneskinn?

Parasolldrinker og kjærestepar

Tenerife, Callao Salvaje kl. 13.15. Jeg velter ut av SAS-flyet. Beina mine sover så jeg klarer ikke kontrollere bevegelsene mine. Men jeg er på ferie og alene, så det spiller ingen rolle hvilken entré jeg gjør. I ankomsthallen blir jeg møtt av en ekstremt hyggelig svenske fra Apollo, som heter Sofia.

Jeg er på ferie og alene, så det spiller ingen rolle hvilken entré jeg gjør

Hun er solbrun, smiler bredt og er kledd i en stram, blå uniform. Hun venter tålmodig på passasjerene og geleider oss 100 meter til bussen. Snart sitter vi alle sammen i bussen med foldede hender og ansiktet rettet mot Sofia. Så teller hun oss fire ganger. Jeg er i grunnen glad for at ingen jeg kjenner ser meg nå.

Debatt:

Les også

Ensom på folkehøyskole

Jeg har fått leilighet i andre etasje, med fransk balkong med panoramautsikt til Atlanterhavet. Større leilighet enn hjemme, med badekar, nyoppredd seng og kitsch på veggene. Fra balkongen ser jeg alt. Gjester med parasolldrinker og et kjærestepar smører hverandre inn med solkrem.

Dobbeltseng til enkeltperson

Hm. Sjekker kjøkkenskap, soverom og bad. Jeg har fått en dobbeltseng. Har de ikke enkeltsenger? Forestiller de seg at jeg skal få kveldsbesøk? Jeg dropper destruktiviteten og slenger meg ned på dobbeltsengen som jeg slipper å dele med noen. «God ferie da, Johanne» sier jeg til taket. Det går fort opp for meg at slik tilsnakk må jeg fortsette med resten av ferien. «God middag da, Johanne» og «Ikke svøm for langt ut da, Johanne».

Jeg dropper destruktiviteten og slenger meg ned på dobbeltsengen som jeg slipper å dele med noen

Havet venter. Jeg kler meg om til min nyinnkjøpte bikini til 199, 99 kroner fra H & M og spaserer ned en slak bakke på 20 meter. Lyden av bølgene blir kraftigere. Solsenger og parasoller på rekke og rad. Noen har slått opp et telt. Jeg hører rop, samtaler og musikk fra strandkafeen.

Jeg spør en dame om hun kan holde et øye med sakene mine. Jeg glir ut i det krystallblå vannet, legger på svøm og dukker under. Vannet er kanskje 16 eller 17 grader. Vannet omslutter meg. Jeg finner en total ro.

Det er dette jeg har betalt for. Etter et par minutter er jeg allerede altfor langt ute. Hadde jeg reist sammen med noen, er det nå jeg ville bli ropt i land.

To og to og i grupper

Etter en lang dusj setter jeg meg på balkongen. Ferie er slitsomt. Det mørkner og nede i hotellbaren slår de på blinklys i taket. Herregud, blir det diskotek nå, tenker jeg og ser meg fortvilet rundt etter alternativer.

Solbrune mennesker kledd i pentøy. To og to og i grupper. De er på vei til restaurantene for å spise god mat og drikke vin, samtale fortrolig og kanskje bli kjent med andre par, andre familier. Danse. Hm.

Studie:

Les også

Hver fjerde student i Norge føler seg ensom

Det er for tidlig å legge seg. Jeg legger noen nøtter i en skål av keramikk inngravert med skriften «I love Tenerife» og heller vann i et vinglass. Jeg hører pensko på krystallfliser. En kvinne roper «er du klar?». Mannen står hypnotisert foran en TV-skjerm. Sikkert en fotballkamp.

Jeg blir hjemme første kvelden. Lager noe mat. Koker et par egg. Og litt spekeskinke med brød. Det blir bra. Om det blir for ille kan jeg skru på flatskjermen og se på CNN. Men i morgen blir en lettelsens dag. Da har jeg bestilt et dagsopplegg. Jeg skal til sjøs.

Hvorfor reiser du alene?

Snart kommer mannen fra bildet bort og pirker meg på ryggen. «This is Ronny. He is also traveling alone and he is from Norway». Ronny ser litt forvirret ut og setter seg litt bortenfor med blikket utover. Etter hvert nærmer han seg.

Han spør meg på engelsk hvor i Norge jeg er fra. «Bergen», and you? «Harstad». «Why do you speak English?», «I am originally from Poland but I live in a very international environment in Norway».

Båten seiler ut på havet. På høyttalerne synger Modern Talking. Midt ute på Atlanterhavet, med sjø på alle kanter stopper båten. Så dukker to hvaler opp og svømmer majestetisk rundt båten. Heller ikke hvalen er alene. Nei da.

Spørsmålet går kun til meg

Jeg innrømmer for meg selv at det er fint å oppleve dette sammen med noen, selv om de er fremmede. Vi seiler videre og danskene, Ronny og jeg snakker.

De er nysgjerrige på hvorfor jeg reiser alene. Jeg svarer dem så godt jeg kan, men klarer ikke unngå å legge merke til at spørsmålet kun går til meg. Hvorfor spør de ikke Ronny om det samme?

Likes gir styrke

Jeg spiser eggerøre og laks med kniv og gaffel til frokost. Det blir et delikat syn. Jeg knipser og publiserer på sosiale medier. «Likes» tikker inn. Det gir meg nok styrke til å reise meg fra bordet som har plass til fire.

Jeg har ingen planer for dagen, og savner noen å krangle med om hva vi skal gjøre. Jeg kjenner melankolien siger på. Nå gjelder det å beholde roen, og fortelle meg selv at alt kommer til å bli bra om en stund.

Jeg er blitt sterkere av å være her noen dager

Så jeg velger å gå kjempende ut i dagen. Det er havet som lokker mest. På stranden er jeg ikke alene. Jeg ser på havet og kjenner plutselig at jeg er blitt sterkere av å være her noen dager, at jeg snart skal hjem og alt er bra.

Jeg går uti. Jeg trosser det gule flagget. Jeg satser på min egen vurdering. Blir bølgene for mektige, ja så tar jeg det til etterretning.

Dyrt å reise alene:

Les også

Reiser alene på cruise – må betale dobbel pris

Bølgene og jeg samarbeider godt. Men strømmen er sterk og jeg blir fort sliten. Da er det godt å hvile seg i solen og kjenner varmen bre seg over kroppen som et kjærtegn. Og jeg er solbrent midt på ryggen. Det eneste stedet jeg ikke klarer å smøre solkrem selv.

Det eneste stedet jeg ikke klarer å smøre solkrem selv

Når solen er på sitt høyeste er det praktisk å ha et hotellrom å trekke seg tilbake til. På vei opp bakken møter jeg det danske paret fra båtturen. De hilser og spør om jeg har planer. Nei.., jeg drar på det. Ikke enda, sier jeg og spør hva de skal. Vi skal drikke øl på balkongen. Vil du bli med?

Har holdt kjeft i en uke

Den hyggelig danske damen åpner og smiler. Hei! Nervøsiteten min tar overhånd og jeg farer gjennom leiligheten deres og maser i vei om hvor fint de har det. Stilig lampe. Så stor og koselig stue. Idiot. Det er jo ikke deres leilighet. Det er jo hotellet som har innredet rommet.

Jeg drister meg ut en aftentur. Kveldene er selvsagt verst.

Mitt forsøk på å overdøve stillheten mislykkes. Men da jeg setter meg klarer jeg å roe meg ned. Dansken setter frem nøtter og heller øl i tre glass. Kjæresten hennes er i dusjen. Avslappet stil. Så begynner jeg å prate igjen. Det er sikkert fordi jeg har holdt kjeft i en uke. Kjæresten kommer ut fra badet, nikker og setter seg ned. Vi snakker om katter.

Kveldene er verst

Jeg drister meg ut en aftentur. Kveldene er selvsagt verst. Solnedgang. Fantasiene om ferie med kjæresten eller på heisatur med venninnegjengen, eller toppen av alt, på familietur med min elskende mann og to små søte jenter. Mine egne så klart.

Gatene fylles opp av ivrige servitører mens solen er på vei ned. De skal selge dagens kulinariske retter. Tilbudspriser for to personer. Hvorfor er det ingen tilbud til enslige?

Hvorfor er det ingen tilbud til enslige?

Jeg finner tilbake til hotellrommet og fyller opp badekaret til det renner over. Jeg legger kroppen min forsiktig nedi og aker meg bakover. Kroppen blir nummen og tankene utslettes.

Det eneste jeg kjenner er bena som synker lenger og lenger ned mot bunnen. Det hete vannet er som et stort ullteppe rundt kroppen. Som klapper og holder meg fast.

I morgen har jeg klart en uke alene i Syden

Å klatre ut av badekaret er en vanskelig øvelse. Kroppen skal gjenopplives. Jeg bruker hver muskel i kroppen for å heise meg opp. På baderomsgulvet står jeg naken på hvite fliser. Jeg strekker meg etter to håndklær, går inn til dobbeltsengen og legger meg under dynen. I morgen skal jeg reise hjem. I morgen har jeg klart en uke alene i Syden.

Les mer:

  1. Les også

    «Betale mer – og tjene mindre? Det er altså situasjonen»

  2. Les også

    Kvinner mer ensomme enn menn etter skilsmisse

  3. Les også

    Hva skjer om de ikke får barn?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Ensomhet
  3. Lykke
  4. Reiseliv

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Jonas Eika trodde han skrev en bok ingen ville lese. Så ble han Nordisk råds litteraturpris’ yngste vinner.

  2. FOTBALL

    Disse barna vil bare spille fotball, men har ingen å spille mot: – Blir ensomt

  3. A-MAGASINET

    Det er én ting Dag-Eilev Fagermo aldri gjør, uansett hvor stygge ting publikum roper til ham.

  4. DEBATT

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  5. DEBATT

    Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd. | Monica Csango

  6. DEBATT

    Vi trenger et sentralt pacemakerregister