Debatt

Ønsker regjeringen å undergrave eksamensordningen?

  • Elisabeth Hovdhaugen
    Elisabeth Hovdhaugen
    Forsker ved NIFU
Den urettferdige situasjonen vi har hatt i år, vil gjenta seg neste år, bare med et annet kull, skriver Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved NIFU.

Dette kan lede til at mange mister tillit til opptakssystemet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Årets opptak til høyere utdanning er gjennomført, men ikke med like vilkår for alle kull. De yngste konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål. De under 22 år konkurrerer kun basert på sitt karaktersnitt fra videregående. Hensikten med denne kvoten er mest mulig like vilkår i konkurransen om opptak.

Men pandemien har skapt endringer i systemet som ingen hverken spurte etter eller ønsket. Disse endringene vil følge oss lenge etter at pandemien er over. Når kull med og uten eksamenskarakterer konkurrerer i samme kvote om attraktive studieplasser, gir dette de uten eksamenskarakterer en urimelig fordel.

Miste tillit

I forlengelsen kan det lede til at mange mister tillit til opptakssystemet. Tidligere forskning viser at vi i Norge er enige om at vi har et rettferdig opptakssystem. Det gjelder blant elever, studenter og læresteder. Men nå når konkurransevilkårene er endret, mener ikke alle at det er så rettferdig lenger.

De som er født i 2000, har eksamenskarakterer på kortet. De opplever det som urettferdig når de to andre kullene konkurrerer uten eksamenskarakterer. Dette kunne enkelt vært løst ved å fjerne eksamenskarakterene for det kullet som har dem.

Høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) velger ikke å gjøre det fordi det er leit for dem som har en god karakter på eksamen. Men for elevene med de beste karakterene i ett fag, er det kun én av fem som blir stående eller forbedrer seg til eksamen. Hele fire av fem går ned i karakter. Det vil si at majoriteten av elevene med høyt snitt, vil få et lavere snitt når eksamenskarakterene teller med.

Urimelig konkurranse

Pandemien har dermed skapt endringer i opptakssystemet som ingen ønsket. Dette må vi leve med i to år til, for både neste år og året etter vil det være noen kull med eksamenskarakterer og noen uten. Først i 2024 vil vi igjen ha tre kull der alle har eksamenskarakterer på vitnemålet.

Den urettferdige situasjonen vi har hatt i år, vil gjenta seg neste år, bare med et annet kull. Siden vi kan anta at de som starter siste året på videregående i høst, vil få både skriftlig og muntlig eksamen neste år, vil også 2003-kullet oppleve urimelig konkurranse.

Den passive holdningen til problemstillingen som ministeren og departementet viser, kan også på sikt skade opptakssystemet. Den kan gjøre noe med folks tillit til at vi har et rettferdig opptak til høyere utdanning i Norge.

Det er nok ikke sittende regjerings intensjon å rokke ved eksamen og eksamenskarakterer som ordning, men det er mulig at det faktisk er akkurat det de har oppnådd ved å la være å håndtere denne ekstraordinære opptakssituasjonen vi har hatt i to år og vil ha i to år til.

Med andre ord burte de nok ha tenkt to ganger før de avviste å gjøre midlertidige endringer i opptakssystemet. Det er eneste måten man kan opprettholde rettferdigheten i førstegangskvoten.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eksamen
  2. Skole og utdanning