Debatt

Hvor langt skal vi la det gå i Myanmar? | Aysha Kavtarova

  • Aysha Kavtarova, bachelorstudent i historie, Universitetet i Oslo

En plakat fra en demonstrant i Pakistan krever at Aung San Suu Kyi leverer tilbake fredsprisen på grunn av den etniske rensingen som pågår mot rohingyaene i Myanmar. Foto: Caren Firouz / Reuters

Norge, hovedaktøren bak fredsprisen, har et spesielt ansvar når rohingyaene undertrykkes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Drap, gjengvoldtekt, nedbrenning av landsbyer og tvangsflyttinger. Disse ordene beskriver alle den ekstreme tilstanden i Rakhine-delstaten i dagens Myanmar. Siden 2016 har konflikten mellom rohingyaene og militæret i landet nådd nye, skremmende høyder. Likevel blir det gjort lite for å løse den humanitære krisen.

Rohingyaene har i mange århundrer vært én av Myanmars mange etniske grupper, men også én av deres få muslimske minoriteter. I dag befinner det seg omtrent én million i landet, de fleste bosatt i Rakhine. Gjennom Myanmars historie har det forekommet flere sammenstøt mellom rohingyaene og de myanmarske myndighetene, samt buddhistiske nasjonalister. Den etniske og religiøse forfølgelsen av rohingyaene er derfor ikke et nytt konsept.

Verdens mest undertrykte minoritet

Den muslimske minoriteten blir anklaget for å være illegale innvandrere fra Bangladesh og nektes derfor statsborgerskap av myndighetene. Myndighetene bruker argumentet til å rettferdiggjøre den etniske rensingen som pågår. Rohingyaene blir statlig forfulgt og er et folk ingen andre land vil ta inn.

I følge FN er de «den mest undertrykte minoriteten i verden», og på kun to måneder (oktober-desember 2016) fikk de 1500 av sine landsbyer brent ned av staten. Siden 25. august har 123.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar.

En verdig vinner av fredsprisen?

I 1991 vant Aung San Suu Kyi Nobels fredspris for sitt arbeid for et demokratisk Myanmar. Derfor er det ekstra forkastelig at hun benekter de ulike menneskerettighetsbruddene som blir utført på rohingyaene.

Man skulle tro at en person som satt 15 år i husarrest fordi hun sto opp mot et diktaturstyre, kom til å bli en rettferdig leder, men så langt har det bare vært skuffelse. En hel minoritetsgruppe i landet ditt lider, men verdiene dine om ikkevold og demokrati har forduftet.

  • Desmond Tutu: Enda en fredsprisvinner ut mot Aung San Suu Kyi

«Jeg tror ikke på at det pågår en etnisk rensing», slik lyder én av Aung San Suu Kyis uttalelser om den humanitære krisen. I tillegg mener hun det hele er blitt overdrevet i mediene slik at saken virker mer dramatisk enn det den egentlig er. Om hun virkelig står for disse påstandene, eller om det er «tomme» ord for å tilfredsstille hennes tilhengere, kan diskuteres.

Grunnen til at hun i det hele tatt sitter med makten i landet, er buddhistiske nasjonalister som stemte på henne for ca. to år siden. Viser Aung San Suu Kyi støtte til den muslimske minoriteten, kan det hende den buddhistiske majoriteten former en opposisjon mot henne.

En annen faktor vi også må inkludere i denne problemstillingen, er militæret, som sitter med mesteparten av makten når det gjelder landets nasjonale sikkerhet. Kan det være at Aung San Suu Kyi er maktesløs i denne situasjonen?

Norges spesielle ansvar

Om disse teoriene er sanne eller ei spiller ingen rolle. Med den internasjonale statusen fredsprisvinneren har, er det forventet at hun skal slå ned på alle slags former for undertrykkelse.

Som Malaysias utenriksminister Anifah Aman sa: «For å være helt ærlig er jeg skuffet over Aung San Suu Kyi. Hun sto opp for prinsippene om menneskerettigheter, men nå virker det som hun ikke gjør noe

Han er langt fra den eneste som har kritisert Aung San Suu Kyis holdning i denne problematikken. Mange innflytelsesrike enkeltpersoner har vist sin misnøye. Likevel er det en grense for hva enkeltpersoner kan gjøre.

Stater og regjeringer sitter med den reelle makten til å skape en forskjell. Og Norge, hovedaktøren bak fredsprisen, har et spesielt ansvar.

Interessert i å lese mer om rohigyanene og overgrepene i Myanmar? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Aung San Suu Kyi
  3. Islam
  4. FN

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Suu Kyi talte i morges: Fordømmer volden i Rakhine, men retter ingen pekefinger mot landets egne soldater

  2. VERDEN

    HRW anklager Myanmar for å holde rohingyaer i fangeleirer

  3. LEDER

    Aftenposten mener: En varslet katastrofe

  4. VERDEN

    Det er ikke Aung San Suu Kyi som kan stanse overgrepene mot rohingyaene. Det er denne mannen.

  5. VERDEN

    Bangladesh sier «nei» til flere flyktninger fra Myanmar

  6. VERDEN

    FN-granskere anklager Myanmar for systematiske angrep mot rohingyaene