Debatt

Kort sagt, fredag 29. september

Arbeidslivet, psykatri, «Pie Jesu», biskopen og biffkjøtt, moral og religion. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ulempen ved å være postansatt på laveste nivå

Med realfagsutdannelse og mange år som lektor ble det en ny start som postbud i Posten Norge AS. Med oppfordring fra sjefen om å si fra dersom det ble oppdaget forbedringsmuligheter i form av effektivisering og kostnadsreduksjoner. Gjennom år ble det en rekke innspill. Jeg nevner: elektronisk inn/utsjekkingssystem, strekkodelesere på 2-erpakker, forbedring av post/pakkestrømmen, adresseendring for å bedre postgangen og postkontorfortynning. Dette har nærmest fungert som en idébank for Posten.

Det bemerkelsesverdige er at det aldri kom tilbakemeldinger. Og at alle forslag ble fulgt. Tilfeldig?

I 2008/2009 var det ledelsen som oppfordret medarbeiderne til å komme med forbedringsinnspill.

Ett av mine begrunnede spareforslag: Fjern lørdag som omdelingsdag!
Den politiske beslutningen har nødvendigvis tatt tid, men våren 2016 ble forslaget effektuert. Undertegnede mener å være arkitekt og veiviser for gjennomføringen. Men ingen tilbakemelding fra direktørene.

At andres idé blir brukt til å berike direktører gjennom bonusordninger – det er vanskelig å forstå at det er tillatt. På dette området har Arbeidsmiljøloven et stort hull og vanlige arbeidstagere ingen rettigheter eller beskyttelse.

Anslagsvis er innsparingsverdien ca. 400 millioner kroner årlig. Hvor mye penger har man krav på dersom tilsvarende beløp blir funnet på gaten?

Hjalte Hjersing, Oslo


Psykiatri er ikke jus

Hovedhensikten med den nye psykisk helsevernloven er å redusere bruken av tvang i psykiatrien. En nødvendig forutsetning for all bruk av tvang skal nå være at pasienten mangler samtykkekompetanse.

Hvis en pasient ikke er samtykkekompetent, er vedkommende altså ikke i stand til å forstå hva han eller hun samtykker til. For jurister blir det da logisk at pasienten ikke kan samtykke til noen form for frivillig behandling, det være seg innleggelse, poliklinisk behandling, medisiner eller samtaleterapi. Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, må all behandling skje etter tvangsvedtak.

Dette gir ikke mening, muligens med unntak for spesielle undergrupper av jurister. Dessverre er helsebyråkratiet tungt bemannet med slike. Og jurister forandrer ikke mening uten videre.

I 2013 så vi et annet eksempel på skadelig juridisk spissfindighet.

Helsedirektoratet presiserte i et rundskriv at det ikke var lov å spørre pasienter om de hadde med seg rusmidler eller farlige gjenstander inn på en lukket akuttpost. Selv om pasienten samtykket i å bli undersøkt, skulle det likevel fattes et tvangsvedtak for å gi pasienten mulighet til å klage.

Dette rundskrivet ble ignorert av alle akuttposter i hele landet. Alle andre enn jurister i Helsedirektoratet forsto at det er uforsvarlig å ikke ha kontroll over hva som bringes inn på en lukket psykiatrisk post, for både pasienters og ansattes sikkerhet.

Etter tre år kom et nytt rundskriv som tillot personalet å spørre pasienter om de hadde en kniv i vesken.

Psykiatrien blir i stadig større grad infiltrert av formaljus. Det er ikke alltid til pasientens beste.

Pål Gjerden, overlege, dr.philos., Sykehuset Telemark, Skien


Humanistforbundet sier ja til «Pie Jesu»

Cato Gjertsen skriver i Aftenposten om at han av Human-Etisk Forbund ble nektet bruk av «Pie Jesu» i begravelsen av et nært familiemedlem.

Dette er trist og vi er flere som har samme erfaring. Det blir for lavt under taket og respektløst mot avdøde eller pårørendes ønske å nekte bruk av religiøse symboler som melodier eller sanger ved gravferd. Som humanister skal vi sette mennesket i sentrum, og begravelsen skal være en biografi over livet og levd liv.

I min humanistiske forståelse skal vi bygge broer mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi skal være en påminner om at humanisme handler om likeverd, respekt og frihet.

Som humanist blir det derfor vanskelig å ikke skulle tillate de pårørende å holde den begravelsen de ønsker – å vise respekt for den de har mistet gjennom dikt, sang og melodier, også med religiøst innslag. Vi skal i humanismen navn la avdøde og de pårørende ha frihet til å sette rammen rundt levd liv.

Det finnes heldigvis et alternativ til Human-Etisk Forbund. Den erfaringen som Cato Gjertsen deler, er en av grunnene til at Humanistforbundet (Hufo) ble dannet og er et humanistisk alternativt.

Vi skal inkludere alle mennesker i et humanistisk livssyn der likeverd, respekt og frihet står i sentrum. Vi skal tilby seremonier innen humanistisk «dåp», konfirmasjon, vielse og gravferd hvor det er plass til alles bakgrunn, kultur eller religion.

Jan-Egil Mosand, generalsekretær, Humanistforbundet (Hufo)


Vern om skaperverket, ingen bannlysing av kjøtt

Under overskriften «Villfaren biskop» i Aftenposten 25. september, slår Odd Magne Harstad fra NMBU og Ola Flaten fra Nibio fast at biskopen bannlyser kjøtt.

Dette er ikke sant. Hverken biskop eller bispedømmeråd ønsker å bannlyse biffkjøtt slik Dagen skrev på forsiden 19. september. Å verne sin neste og skaperverket er grunnleggende for kristen tro. Som en del av vårt miljøarbeid ønsker vi å skape bevissthet rundt bruken av kjøtt. Dette blant annet ved å servere kjøttfrie måltider på våre arrangementer. Tanken om en kjøttfri dag i uken er ikke ny i kirken. Vi må gjøre en innsats for miljøet og redusere vårt kjøttinntak, men har samtidig stor respekt for kjøttprodusenter.

Konkret dreier Dagens oppslag seg om to punkter i vår innkjøpsrutine:

1. Kreve miljøsertifisering fra leverandører for å bidra til en grønnere bransje.

2. Begrense kjøttforbruket ved matservering ved å tilby gode vegetariske alternativer og ved å bevisst velge retter uten eller med lite kjøtt.

Begge punktene er også forslag til tiltak for grønne menigheter. Det er hverken biskopen eller bispedømmerådets mening å angripe jordbruksnæringen. Tvert imot, gjennom sertifiseringen må cateringselskapene dokumentere miljøprofil, både økologiske og lokale produsenter vil vinne på et slikt regime.

Fagmiljøenes diskusjon om utslippsekvivalenter og hvilke tiltak som er mest effektive, følger vi med interesse og legger myndighetenes anbefalinger til grunn for våre tiltak. Ola Flatens kolleger i Nibio har laget en rapport om samfunnseffektive klimatiltak for Miljødirektoratet, den viser blant annet at mindre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir størst reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket.

Atle Sommerfeldt, biskop, og Karianne Hjørnevik Nes, seniorrådgiver, Borg bispedømmeråd


Fastfrosset moralsk kompass

Espen Ottosen tar feil i antagelsen om et moralsk kompass for enkelhetens skyld.
Jeg er enig i at vi er skapt med et slags moralsk kompass. Hjernen er mottagelig for språk, og studier viser at også moralitet kan være medfødt. Dette viser seg i medfølelse til dem rundt oss. Det videre samspillet avgjør utviklingen.

Problemet med objektive moralske målestokker er at de er fastfrosset. De er enkle å følge, men i en flerkulturell verden som endres fort, må vi tilpasse oss. Vi er dog begge enige i at fornuft og samvittighet styrer våre handlinger.

Tortur av småbarn er avskyelig. Avskyelig er også menn som Stalin og Pol Pot. Filosofen Hannah Arendt skrev om en av disse, nazisten Adolf Eichmann. Eichmann var en byråkrat, og Arendt fant ut han kun fulgte ordre – en enkel rettesnor. Hvilket moralsk kompass fulgte disse mennene? Kanskje som de mange katolske prester: det første overgrepet var tyngst, men enklere å systematisere etter hvert?
Isaac Newton skrev en gang at kunnskap kom fra skuldrene til kjemper. Han siktet til skikkelser som René Descartes og Johannes Kepler. Utvikling er grunnleggende for liv, og som evolusjonen forteller oss, også grunnen til at vi er mennesker. Hvordan utvikle hvis fasit allerede er gitt?
Ottosen og jeg tror på mennesker. Min moral er derimot kumulativ – jeg liker å tro vi har lært noe av forfedrene.

Kenneth Bareksten, litteraturviter


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Arbeidsliv
  3. Begravelse
  4. Religion
  5. Livssyn
  6. Debatt