Debatt

Korps er kultur. Og navnet skjemmer ingen!

  • Kjersti Thoresen
Korps-Norge er spirekassen for mange av morgendagens profesjonelle musikere, skriver innleggsforfatteren.

Er løsningen å endre navn? Eller skal vi ta opp kampen og gi korpsbegrepet en ny vår?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uttalen av ordet er brå og hard, og gjør det noe bryskt. Det er allerede der en slags mismatch mellom klangen av benevnelsen på hva vi er, og det korpsene som oftest leverer: Melodiøs og inderlig fremført musikk.

Kjersti Thoresen.

Ja, mange vil sikkert hevde at dette ikke stemmer, spesielt ikke når det gjelder marsjene, som riktignok utgjør en betydelig del av repertoaret nå som det nærmer seg mai. Men Korps-Norge presenterer så mye, mye mer enn marsjer, og på så mange nivåer.

De beste amatørkorpsene i Norge holder et svært høyt nivå, og tangerer landets profesjonelle korps, blåseensembler og orkestre. Søk opp Lillestrøm musikkorps på YouTube, så skjønner du hva jeg snakker om.

Men altså, korps! Mon tro hvor mange eminente musikere landet har gått glipp av på grunn av denne benevnelsen og assosiasjonene den gir?

Omdømmeutfordringer

For det er ingen tvil om at korps som konsept har noen omdømmeutfordringer, som går utover rekrutteringen, som igjen fører til mangel av skolekorps i landets 17. mai-tog.

Utfordringene skyldes dels oppfatningen om at det er mye mer å gjøre for korpsforeldre enn for foreldre til barn som driver andre aktiviteter.

Tanken om å bidra til å arrangere loppemarked er jo fjernere for enkelte foreldre enn å gi barna ubegrenset tilgang til Ipad og TV-spill.

Dels skyldes de nok at en del barn og unge ikke synes det er kult nok å spille i korps, og dermed snakker det ned. Mange rømmer jo fra skolekorpsene når puberteten tar dem – livredde for å tape ansikt, som om det å marsjere i uniform på 17. mai skal ta fra dem alle muligheter for fremgang i livet.

Og dels skyldes omdømmeutfordringene kanskje at en for stor del av befolkningen ikke anser det mulig for en korpsbesetning å levere musikk man kan ha glede av å høre på.

Uansett – det hefter noen assosiasjoner til begrepet korps som vi gjerne kunne vært foruten. De preger jo selv en voksen korpsmusiker.

Det er sikkert flere med meg som har hatt lyst til å svare at man spiller i et blåseensemble, når kollegene spør hvorfor man printer ut noter i lunsjen. Ikke fordi man skjemmes over å spille i Norges mestvinnende korps selvfølgelig, men fordi man har en anelse av hva som foregår i hodet på den andre når ordet korps blir nevnt. Det er som om man formelig kan se korpsbegrepets omdømme angripe ens eget.

Morgendagens profesjonelle musikere

Er løsningen å endre navn? Noen har allerede gjort det; det har dukket opp både blåseensembler og konsertorkestre de siste årene.

Eller skal vi ta opp kampen? Jobbe for at vår stolthet av hobbyen vår (som ikke skiller på kjønn og alder), vår fremsnakking av utbyttet man får av samspill og egen musikalsk utvikling, og ikke minst for at våre solide fremførelser av god musikk, kan gi korpsbegrepet en ny vår?

Korps-Norge er tross alt spirekassen for mange av morgendagens profesjonelle musikere!

Jeg er kampklar. Korps er kultur.

Og navnet skjemmer ingen!

Les også

  1. Korps er bedre enn sitt rykte

  2. Leier inn svensk korps på 17. mai

  3. Enda et korps

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Korps
  3. Musikk