Debatt

Tidvis absurd bilde av norsk økonomisk utvikling | Einar Lie

  • Einar Lie
    Einar Lie
    Professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo

Professor i økonomisk historie, Einar Lie, svarer på Innovasjons Norges respons på hans siste kommentar i Aftenposten. Foto: Olav Olsen

Jeg ville vært mer optimistisk hvis Innovasjon Norge hadde uttrykt en historie- og virkelighetsforståelse som også tok fortidens dyrekjøpte erfaringer med i betraktning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I min søndagskommentar 23. oktober diskuterte jeg enkelte interessante trekk ved Innovasjon Norges strategi. Utgangspunktet var deres film, som gir et tidvis absurd bilde av norsk økonomisk utvikling og den betydning offentlig finansiering har i denne. Viktigere er imidlertid strategiens forsøk på å peke ut «vinnersektorer», som minner om den typen planlegging man drev på 60- og 70-tallet, men som siden ettertrykkelig ble forlatt.

Innovasjon Norges administrerende direktør Anita Krohn Traaseth svarer 25. oktober med at de åpenbart har terget meg på seg. Nei, sint er jeg ikke. Men jeg etterlyser et sammenhengende intellektuelt grunnlag for strategien, og helst et som tar opp i seg de dyrekjøpte erfaringene som ligger en drøy generasjon tilbake i tiden. Det er, som jeg skrev, ikke noe lettere å se inn i fremtiden i dag enn den gang.

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. Foto: Jan Tomas Espedal

Jeg får ikke noen slik begrunnelse i svaret. Hverken en generell henvisning til nyere innovasjonsteori, eller påpekningen av at dette er blitt til gjennom et meget stort antall innspill i Innovasjon Norges prosess «Drømmeløftet», er særlig avklarende.

Forskning og finansiering

Traaseth viser også til at langtidsplanen for forskning og EUs Horisont 2020 går inn for å konsentrere sin innsats. Dette er jeg svært godt kjent med gjennom eget arbeid og tillitsverv i universitetssektoren. Men valg av forskningssatsinger og vinnerområder for offentlig finansiering, er to svært ulike forhold.

Det gir god mening å spørre seg hvor forskningsinnsats best kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, av kommersiell eller annen art. Vi sluttet heller aldri med dette, etter at den gamle, selektive næringspolitikken ble lagt til side.

Vinnere fantes i alle bransjer

Skal man velge satsingsområder for offentlig finansiering, står man overfor andre problemer. Sent på 70-tallet kom man til at offentlige instanser ikke var bedre enn markedet til å plukke vinnerbransjer, men også at vinnere fantes i alle bransjer.

Det hjalp heller ikke alltid å identifisere hvilke områder som skulle vokse sterkt i fremtiden, – staten tapte for eksempel store penger på den tidlige elektronikkindustrien, som ganske riktig ble vurdert til å være spiren til noe som skulle bli viktig i fremtiden.

De var moderne også i gamle dager

Traaseth forklarer at Innovasjon Norge ikke er drevet av «et gammeldags ønske om å beskytte tradisjonelle næringer og subsidiere døende bedrifter». Nei, – men det var de altså ikke opptatt av i gamle dager heller. Utgangspunktet til Innovasjon Norges forløpere var omtrent det samme som det institusjonen tar i dag.

Kanskje går det bedre denne gangen. Men jeg er slett ikke sikker, og jeg ville altså vært mer optimistisk hvis Innovasjon Norge hadde uttrykt en historie- og virkelighetsforståelse som også tok fortidens dyrekjøpte erfaringer med i betraktning.

Twitter: @lie_einar


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her kan du lese mer om Innovasjon Norge og administrerende direktør Anita Krohn Traaseths initiativer:

  1. Les også

    Kronikk: Dette skal Norge leve av | Anita Krohn Traaseth og Silvija Seres

  2. Les også

    – Vi må tørre å ta en tydeligere posisjon i verden

Les mer om

  1. Næringspolitikk
  2. Innovasjon Norge

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Omstilling krever at vi velger | Anita Krohn Traaseth

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Eksdirektør beskylder Traaseth for en splitt- og hersk-ledelse. Men Kina-sjefen sier «hun er en dynamisk leder som nyter stor tillit internt »

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning

  4. NORGE
    Publisert:

    E24: Innovasjon Norge viste stor fleksibilitet i ansettelsen av milliardær-arving

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    - Filmen var visstnok «noe av det rareste som ligger på nettet for tiden»

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Sterk misnøye med toppsjefen i Innovasjon Norge – statsråden stanset styrebehandling av saken