Putins krig i Ukraina har forsterket vanlige folks vestlige orientering
Det viser nye data.
Da Russlands president Vladimir Putin i februar 2022 beordret militær invasjon av Ukraina, oppga han som grunn at han ville forsikre seg om at Ukraina forble nøytralt. Han ville forhindre en videre tilnærming til Vesten hvor Ukraina kom stadig nærmere å aktualisere et militært samarbeid med Nato.
Det er riktignok mye mer som ligger bak krigen. Det handler ikke bare om geopolitikk, men også om Putins frykt for økt demokratisk press i Russland og et syn på historien som ikke anerkjenner Ukrainas selvstendighet.
Men uansett om Ukrainas tilnærming til Vesten var en årsak eller unnskyldning, så har Putins krig gjort lite for å overbevise ukrainerne om at fremtiden deres er rettet mot Russland. Tvert imot.
Ikke bare har krigen ført til at Natos fotavtrykk i Ukraina er større en noensinne, fra våpen og opptrening til medisinsk utstyr. Vanlige folks holdninger er også blitt drastisk endret.
Mens halvparten tidligere foretrakk nøytralitet, er ikke det lenger tilfellet. Støtten til Nato er nå høy blant folk som tidligere bare var middels positive. Mer generelt ser folk fremtiden sin nå rettet mot Vesten.
Nøytralitet ble mindre attraktivt
Som del av to store forskningsprosjekter med forskere i Norge, Storbritannia og USA har vi, i samarbeid med Kyiv International Institute of Sociology, gjennomført representative spørreundersøkelser både før og etter den russiske invasjonen.
Den første fant sted i desember 2019. I oktober 2022 gjorde vi en oppfølgerstudie der vi klarte å spore opp nesten 20 prosent av dem vi intervjuet i 2019. I tillegg toppet vi opp utvalget, slik at vi også har et representativt utvalg med omtrent 2200 mennesker både i 2019 og 2022.
Man skal selvsagt være forsiktig når man analyserer data innsamlet i en krigssituasjon. Men selv med forbehold er bildet tydelig.
I oktober 2022, åtte måneder etter invasjonen, var nøytralitet et langt mindre attraktivt alternativ enn det var i desember 2019. Mens omtrent halvparten foretrakk nøytralitet i 2019, var det redusert til under 30 prosent i 2022.
Mer orienterte mot Vesten
Over lengre tid har spørreundersøkelser i Ukraina vist middels støtte til Nato-medlemsskap.
I 2019 fant vi at 44 prosent ønsket at landet skulle bli medlem av Nato. I oktober 2022 var andelen rekordhøye 77 prosent.
I 2022 stilte vi også det hypotetiske spørsmålet «ville du akseptere at Ukraina lovte ikke å bli medlem av Nato hvis det ville få krigen til å ende». Til tross for krigens brutalitet svarte kun 35 prosent ja, 50 prosent sa nei og 15 prosent vet ikke.
Både i 2019 og i 2022 spurte vi folk hvor de ville foretrekke at Ukraina lå på en tipunkts skala mellom Vesten og Russland. Ukrainerne lente seg allerede i 2019 mer mot Vesten (med regionale forskjeller), men dette bildet var forsterket i 2022. Trendene er spesielt utpreget hos unge folk.
Dataene fra 2022 viser også at ukrainerne har stor tillit til at vestlig støtte vil fortsette på samme nivå (41 prosent) eller øke (29 prosent).
Så, ikke bare har Putins krig vært en militær fiasko for Russland. Den har også slått tilbake ved å forsterke vanlige ukraineres ønske om å bli mer orienterte mot Vesten.
