Antipsykotika har effekt

«Å la naturen gå sin gang», som Marianne Mjaaland foreslår, er faglig vanskelig å forsvare.

I Aftenposten 17. august kommer psykiater og forfatter Marianne Mjaaland med ni ulike påstander om antipsykotika og antidepressiver. Jeg vil begrense meg til å kommentere noen av de viktigste påstandene knyttet til antipsykotika.

Funksjonsforstyrrelser i hjernen

Ved alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni er det betydelige funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet. Det inkluderer endringer i konsentrasjonen av ulike signalsubstanser og endring i bindingssteder (reseptorer) for disse.

I tillegg kommer endringer i andre organers funksjon, blant annet lungefunksjon. Ubehandlet dør personer med alvorlige psykiske lidelser tidligere enn friske.

Forskningsdesign

Det var pr. 2016 gjennomført 105 randomiserte og placebokontrollerte studier (RCT) av effekt av antipsykotika.

Det er gjennomført studier av førstegangspasienter med risikosymptomer for psykose og psykotiske pasienter, men resultatene er ikke ferdige.

Det er også gjennomført studier hvor man ser på effekten av kombinasjonsbehandlinger med antipsykotika inklusive effekt av å gi tillegg av kjemiske substanser.

De fleste RCT-er er av kort varighet. Kun en liten gruppe av de former for schizofreni som behandles i praksis, er inkludert.

Kun å vurdere evidens ut fra RCT gir et utilstrekkelig bilde av virkeligheten. Effekten av behandling baseres også på naturalistiske observasjonsstudier, case-control-studier, kvasieksperimentelle studier og klinisk erfaring.

Antipsykotikas effekt

I de fleste studier av pasienter som lider av schizofreni, gis psykoterapeutisk eller familieorientert behandling i tillegg til antipsykotika. Kombinasjonen av psykologiske intervensjoner og medikasjon medfører at omkring 70 prosent har betydelig symptombedring. 30–40 prosent av disse blir tilnærmet friske.

Antipsykotika reduserer antall voldsepisoder, både der pasienten er offer for eller utøver av aggresjon.

«Å la naturen gå sin gang», som Mjaaland foreslår, er faglig vanskelig å forsvare.

Men placebo gir også betydelig symptombedring, delvis på grunn av psykososiale intervensjoner. Men effekten er lavere enn for aktiv medikasjon.

Det forskes på å identifisere dem som kan klare seg uten antipsykotikum.

Langtidsstudier

Det europeiske legemiddelorganet, som er uavhengig av legemiddelprodusenter, angir at randomiserte studier hvor man slutter med medikasjon (seponering), er egnet for å vurdere langtidseffekter.

Antall som får tilbakefall på antipsykotika ved 7–12 måneders bruk, er 24 prosent mot 61 prosent hos dem som brukte placebo.

Flere forbigående seponeringer i løpet av de første par årene gir også flere tilbakefall og medfører lengre tid før pasienten kommer seg av neste psykotiske episode. Rusbruk forverrer prognosen.

Bivirkninger

Flertallet som bruker antipsykotika, har relativt tolerable bivirkninger såfremt man velger et legemiddel som er tilpasset personens tilstand, og det doseres riktig.

At noen kan få betydelige bivirkninger, er korrekt. Det kan håndteres hvis legen har god psykofarmakologisk kunnskap. For veiledning om nedtrapping, se legeforeningen.no.

Men vi trenger legemidler som har bedre effekt og mindre bivirkninger.