Unøyaktig om trosfrihet

Etter at statsforvalteren avdekket brudd på trossamfunnsloven, mistet Jehovas vitner i fjor både statsstøtte og status som registrert trossamfunn. I Jehovas vitners argumentasjon i klager og senere søksmål mot staten blir det hevdet at dette er en krenkelse av trossamfunnets trosfrihet.

Siden Aftenpostens kommentator Frank Rossavik også formidler Jehovas vitners argumentasjon i sitt innlegg 23. mai, «Jehovas vitner går til sak for retten til å være rare», mener vi det er på tide med en oppklaring.

Trossamfunnsloven er en tilskuddslov, der staten har satt spesifikke vilkår for at trossamfunn skal kunne motta statsstøtte. Trossamfunnsloven regulerer ikke retten til å utøve religion eller livssyn.

Staten står fritt til å velge hvordan den vil støtte trossamfunn, og det står heller ingenting om krav til økonomisk støtte i menneskrettighetenes artikkel 9. Videre har Menneskerettighetsdomstolen uttalt at økonomisk støtte ikke berører den enkeltes adgang til å gi uttrykk for sin religion.

Formålet med trossamfunnsloven paragraf 6 er å beskytte andres rettigheter og friheter, som i dette tilfellet handler om barns rett til ikke å bli utsatt for negativ sosial kontroll.

Nekting av tilskudd griper ikke inn i et trossamfunns rett til å utøve sin religion, sin forsamlingsrett eller sin rett til å utøve sin religiøse eksklusjonspraksis.

Trossamfunnet Jehovas vitners trosfrihet er med andre ord ikke krenket, de står fortsatt fritt til å utøve sin religion. Og med gaver fra medlemmer på rundt 94 millioner kroner i 2021 så har mangel på støtte kanskje ikke de store økonomiske konsekvensene for trossamfunnet?

Hilde Langvann, daglig leder, Hjelpekilden Norge