Byrådslederen etterlyster større raushet fra innbyggerne. Den bør også komme fra ham selv.
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) lover å føre en «praktisk, pragmatisk politikk som løser folks problemer» (Aftenposten 5. februar).
Det er nye toner fra et byråd som utformer politikk i motsetninger. Syklister settes opp mot fotgjengere og bilister, østkanten mot vestkanten, fattige mot rike, faglig sterke elever mot dem som sliter, kommunale mot private. Tenk hva vi kan få til i byen vår hvis alle disse drar sammen i stedet for å settes opp mot hverandre.
Det er «usolidarisk» og «ikke akseptabelt» at det er «nesten umulig for enslige sykepleiere, brannkonstabler eller butikkansatte å komme inn på boligmarkedet», mener Johansen, som er ansvarlig for boligpolitikken i Oslo.
For åtte år siden lovet han at boligbyggingen skulle dobles i Oslo. Under Aps ledelse har saksbehandlingen i Plan- og bygningsetaten stoppet nesten helt opp. Nå tar det seks år fra oppstartsmøtet i en vanlig reguleringssak til bystyret fatter et vedtak. Innbyggere fortviler i møtet med en firkantet politikk der det går inflasjon i avslag. Oslo er blitt en nei-kommune. Vi kan bedre enn det.
Det er noe resignert over Johansen når han resirkulerer åtte år gamle valgløfter og etterlyser større raushet fra innbyggerne. Rausheten bør også komme fra Johansen og kommunen selv.
Eirik Lae Solberg, Oslo Høyres byrådslederkandidat
