Er tiden moden for en ny helvetesdebatt i Misjons-Norge?
Espen Ottosen åpner døren.
Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby ble oppfattet som en «knallhard svovelpredikant» etter sin famøse radiosendte helvetestale 25. januar 1953.
Dette «70-årsjubileet» reflekterer teolog og filosof Espen Ottosen over i en kronikk i Aftenposten 21. januar. Han gir oss et rimelig balansert bilde av fortapelsesdiskusjonen i kirken, inn i vår egen tid.
Noe rett, men for enkelt
Som misjonsprest i Det Norske Misjonsselskap/NMS i Japan gjennom mange år og senere generalsekretær i samme organisasjon var fortapelsen for meg et underliggende, men uadressert tema i forkynnelse og teologisk tilrettelegging. En slags usynlig elefant i misjonsrommet.
Først etter at jeg ble domprost og sogneprest i Bodø og gjennom denne tjenesten fulgte mange sørgende familier til gravkanten, tok jeg et endelig oppgjør med «den dobbelte utgang».
Ottosen bruker derfor med adskillig rett meg som et eksempel på det han anser som et ganske utbredt syn i Den norske kirke, nemlig «at Gud vil sørge for at alle mennesker vil bli frelst». Men for meg blir det for enkelt om dommen trekkes ut av dette «regnskapet», slik Ottosen synes å mene at jeg gjør.
Er Ottosen på glid?
Med kirken bekjenner jeg dom og oppgjør – ved Jesus gjenkomst. Vi skal alle stå til regnskap. Men Guds nåde og kjærlighet i Jesus Kristus vil gå seirende ut av kampen mot ondskapen og den siste fienden, døden. Denne troen gir oss del i et levende håp.
Er dette så langt unna det Ottosen antyder når han viser til at det finnes flere enn to syn? Som eksempler trekker han fortjenestefullt frem den kroatiske teologen Miroslav Volf og den britiske historikeren Tom Holland. Disse referansene er interessante, også sett i lys av min tilnærming.
Ottosen kunne gjerne ha utdypet sitt eget syn nærmere. Er han selv på gli over i et mer moderert syn? Bort fra den klassiske fortapelseslæren med frykten for helvete som et avgjørende misjonsmotiv?
Tiden synes å være moden for en ny helvetesdebatt i Misjons-Norge. Ottosens nyanserte Hallesby-kronikk åpner døren til en slik debatt.
