Bidrar Zoom og smarttelefon til at nordmenn får færre barn?

Aldri er det blitt født så få barn i Norge som nå. Hvorfor?

Det ble akkurat sendt ut et varsku om rekordfå nyfødte i Norge. Norge har nå det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt.

Gir økt fleksibilitet i arbeidslivet oss mindre tid og lyst til å få barn fordi vi «alltid» er på jobb? Eller er det slik at det å svare på e-poster fra jobben samtidig som vi heier fra sidelinjen når 10-åringen nesten scorer mål, er avgjørende for å få til å sjonglere familie og jobb? Trenger vi flere reguleringer i arbeidslivet for å gjøre det mer attraktivt å få flere barn?

Vi må vite mer om hva som skjer med familien i vår teknologisk utflytende arbeidshverdag.

Intensiveringen av foreldreskapet

Ny teknologi, Zoom og smarte telefoner gjør at det å arbeide når og hvor som helst, er blitt en enkel sak for mange arbeidstagere. Men det betyr også at jobben – og familien – kan nå deg hvor som helst og når som helst. Dette har dyptgripende følger for hverdagslivet, og vi må lære oss å håndtere det både individuelt og som samfunn.

I dag vet vi at denne nye virkeligheten fører til ekstra stress, spesielt for mødre. Både fra egen og andres forskning ser vi at yrkesaktive foreldre har vanskelig for å få hverdagen til å gå opp, med fulltidsarbeid og omsorg for barn. I tillegg kan kvinner miste lønns- og karrieremuligheter fordi de ofte prioriterer familie foran jobb.

I dag er det økte krav og forventninger til at vi bruker mer aktiv tid sammen med barna. Dette er noe vi forskere kaller en «intensivering av foreldreskapet».

Mens vi før brukte tid på praktiske omsorgsoppgaver som legging og stell, bruker vi nå mer tid på lek, samtaler og lesing for barna våre. I dag tar vi ikke bare ansvar for at barna får mat, en seng å sove i og varme klær. Vi tar bredere ansvar og bruker mer tid på barns fritidsaktiviteter. Det er kanskje en fin, men også krevende utvikling.

Den nye fleksibiliteten

Fleksibel arbeidstid kan være et inkluderende tiltak for alle dem som vil kombinere arbeid og familie. Det kan føre til at det blir mer attraktivt å jobbe heltid, jobbe lenger og enklere å kombinere fulltidsarbeid med familie.

For man kan følge sin aldrende mor til legen på formiddagen og fullføre arbeidsoppgaver på kvelden. Eller svare på e-poster fra jobben samtidig som man viser tommel opp til seksåringen som får gult belte i taekwondo.

Samtidig kan fleksible arbeidstidsordninger gjøre at man mister kontroll over arbeidsoppgaver som flyter over i hjemmearenaen.

Forskning viser nemlig også at jobbing etter arbeidstid går ut over familien. Mange foreldre sier at de ofte føler seg utslitt.

Hvordan leve med fleksibiliteten? Er fleksibilitet i når og hvor man kan jobbe det som skal til for at flere vil ha barn og stå lenger i jobb? Eller er det omvendt? Er det slik at fleksibiliteten vil bidra til at fødselstallene havner i fritt fall?

Vår nye teknologiske fleksibilitet er kommet for å bli. Vi må vite mer om hvordan vi kan leve med den – på godt og vondt.