Når noen velger gjenbruk heller enn å kjøpe nytt, gjør de noe bra for miljøet

Vi har en naiv tro på at donerte klær sparer miljøet, skriver Ingun Grimstad Klepp, Jens Måge og Tone Skårdal Tobiasson i en kronikk i Aftenposten 10. mars, men det er ikke tydelig hvem disse «vi» er.

Det beste kan bli det godes verste fiende. Hovedproblemet med tekstilindustrien er produksjonen, eller overproduksjonen. Den er en enorm belastning på miljøet. Det neste store problemet er at det ikke finnes gode nok sirkulære løsninger for tekstilavfallet.

Miljøproblemene forandrer ikke det faktum at klær må brukes så lenge som mulig. Når noen velger gjenbruk heller enn å kjøpe nytt, gjør de noe bra for miljøet. Å bruke klær til de er utslitte kan ikke bli feil. Vi har vanskelig for å tro at kronikkforfatterne – eller andre meningsbærere – synes gjenbruk er naivt.

Så lenge vi ikke bytter, arver eller kjøper alt som finnes av gjenbruksklær her til lands, er eksport av klærne til markeder med høy etterspørsel en bedre miljøløsning enn å brenne brukbare klær.

Alt annet enn naivt

Fretex eksporterer til sorteringsanlegg og følger opp både kunder og kunders kunder for å unngå negative miljøkonsekvenser. Kundene har løsninger for tekstilene som ikke egner seg for gjenbruk, de blir for eksempel til isolasjonsprodukter. Det som ikke kan gjenvinnes, går hovedsakelig til energigjenvinning hos lokale avfallsselskaper.

Giverne gjør noe miljøsmart med det de har til overs. Gavene bidrar til at flere kjøper brukt i Norge heller enn nytt, til utdeling via Frelsesarmeens sosiale arbeid og til at mange i lavinntektsfamilier kan handle i Fretex-butikkene med rekvisisjon (uten å betale).

Gavene deres bidrar også til arbeidsplasser i den «grønne» varehandelen, og i 2022 bidro de til at 26 millioner kroner kunne brukes til Frelsesarmeens lavterskeltilbud for mennesker som trenger mat, klær og fellesskap.

Det er alt annet enn naivt.