Hva er poenget med videregående skole hvis opptaksutvalget får det som det vil?

Vi frykter at læring og kompetanseheving ikke lenger vil være hovedpoenget.

Hva er egentlig poenget med videregående skole? Poenget er læring. Læring av kunnskap for å bli gode samfunnsborgere og læring av kompetanse for å bli forberedt på høyere utdanning.

Men hva vil være formålet med videregående skole om opptaksutvalget får det som det vil?

I 2021 satte regjeringen ned et utvalg som skulle gjennomgå regelverket for opptak til høyskoler og universiteter. Målet er å få flere raskere inn i høyere utdanning.

Vi frykter at konsekvensene av utvalgets nye modell blir at læring og kompetanseheving ikke lenger vil være hovedpoenget for elever i videregående skole.

Forbedre karakterer og kompetanse

Ett av utvalgets forslag er å fjerne muligheten til å forbedre karakterer.

Begrunnelsen er at enkelte studier har svært høyt karaktersnitt for inntak, og at enkelte elever bruker lang tid på å forbedre karaktersnittet sitt. I stedet for å gi elevene en ny sjanse foreslår utvalget at elever som ikke når opp, kan ta en «høyskoleprøve». Det er en flervalgsprøve med innhold fra flere forskjellige fagfelt.

Det er helt uforståelig for oss at utvalget ikke ser verdien i at enkelte elever bruker tid etter videregående på å forbedre kompetansen sin, for eksempel ved å gå fra 2 til 5 i engelsk, norsk og matte.

Det dreier seg ikke bare om å forbedre karakterer, men om å forbedre kompetansen sin.

Karakterene er ikke bare noe elevene skal bruke til å konkurrere om studieplasser med. Hovedpoenget med karakterer er jo å beskrive elevenes kompetanse. Og når en elev forbedrer karakteren sin i et fag, så betyr det jo at eleven har lært noe.

Utvalget foreslår digital opptaksprøve

Å erstatte muligheten til å forbedre karakterer med en standardisert opptaksprøve mener vi er det samme som å si at forbedring av kunnskap og kompetanse i fagene i videregående skole ikke er så viktig.

Alt arbeidet vi i videregående skole gjør med elevenes kompetanseheving, i tillegg til den svært omfattende vurderingen av denne kompetansen, kan ifølge utvalget erstattes med en digital, standardisert flervalgsprøve.

Opptaksprøve gir jo også et uheldig signal til elevene: Synes du skolen er litt slitsom og vanskelig? Da er det bare å hangle seg gjennom, så kan du heller konsentrere deg om en betydelig mindre omfattende flervalgsprøve.

USA har allerede dette systemet og elever som benytter seg av denne enklere snarveien.

Elever vil velge bort krevende fag

At det ikke skal være mulig å forbedre karakterer, sender også et uheldig signal til elevene om at de bør velge fag som det er lett å få god karakter i.

Det nye forslaget oppmuntrer til å velge taktisk: Velg for all del bort krevende fag som kan senke karaktersnittet ditt!

Trenger du realfag? Ja, da kan du heller utsette disse til etter videregående. Snittet ditt vil bli bedre om du har færre fag å konsentrere deg om. Dersom karakteren din ikke blir så god som du hadde håpet, vil den i alle fall ikke trekke snittet ned på vitnemålet om du søker på studier som ikke krever realfag.

Økt karakterpress

Det at elevene ikke kan forbedre karakterer, kommer også til å skape økt press på både elever, foreldre og lærere.

For elevene blir det enda viktigere å få presset karakterene så høyt opp som mulig, siden de nå kun har én sjanse.

For oss lærere blir det også et større press på å være snill med karakterene. Hvis vi er i tvil om hvorvidt eleven skal få 4 eller 5, så må vi nesten gi 5.

Konsekvensene for eleven er for store til at vi ikke kan la tvilen komme eleven til gode. Og når tvilen først begynner å skyve på karaktergrensene, har vi det gående.

Det finnes ingen snarvei

Så hva skal være poenget med videregående skole?

Vi håper at fremtidens skole fortsatt skal handle om læring og kompetanseheving – og at elevenes mål med å gå der, er å lære så mye som mulig i fagene de trenger.

Det finnes ingen snarvei til kunnskap og kompetanse. Da kan vi ikke se hvorfor det skal etableres en snarvei til høyere utdanning.

­­­­­­­­­­­­­­­­­-

Oppdatert klokken 9.34 18. april: Lektorene har erfaring både fra offentlig skole og med opplæring av privatister.