Kort sagt fredag 9. september

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Forsvarsbudsjett. Fastleger. Familieliv og karriere. Saudi-Arabias tidligere justisminister. Her er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

NĂždvendig Ă„ sĂŠrbehandle forsvar

HÞstens statsbudsjett kommer til Ä bli stramt. Mange viktige omrÄder vil mÄtte tÄle kutt. Skatten pÄ kapital mÄ opp. Oljepengebruken ned. MÄl: dempe prisveksten.

Ett omrÄde skiller seg ut og er blitt sirklet inn av statsminister Jonas Gahr StÞre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Forsvar og beredskap.

Hvorfor er det sÄ annerledes? Stram finanspolitikk svarer bare pÄ en del av krisen vi stÄr i: prisÞkningene. Men stram finanspolitikk hjelper ikke mot den sikkerhetspolitiske risikoen. Her kreves Þkt pengebruk.

Russland er en uforutsigbar trussel. I e-tjenestens trusselvurdering fra 2011 het det: «I dagens sikkerhetssituasjon utgjÞr russisk militÊrmakt ingen trussel mot Norge.» Slik er det ikke i dag.

Men tilspissede risikovurderinger fra fagmiljÞene siden Russlands annektering av Krim er i mindre grad blitt fulgt av penger fra politisk hold. Solberg-regjeringen la seg lavere enn det laveste av fire foreslÄtte finansieringsnivÄer fra forrige forsvarssjef. Et mer uforutsigbart Russland krever mer av oss.

For det fĂžrste: Troverdig norsk deltagelse i Nato-samarbeidet og dermed troverdig Nato-stĂžtte til Norge krever at vi minst oppfyller Nato-forventningene om 2 prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvar.

Forsvaret har mangler som svekker forsvarsevnen vÄr: innen ammunisjon, uniformer, kjÞretÞyer, infrastruktur og reservedeler. Mer midler vil tette hull og kan bidra til Ä Þke tempoet pÄ tiltak eller forlenge levetiden pÄ eksisterende kapasiteter. Fra revidert nasjonalbudsjett er midlene til maritime patruljefly pÄ Evenes et eksempel pÄ det fÞrste, midlene til Ula-klassen av ubÄter et eksempel pÄ det siste.

For det andre: Forsvarssatsing mĂ„ fĂžlges av styrking av sivil beredskap – som har betydelige mangler. Risikoen for kriser Ăžker pĂ„ flere omrĂ„der enn det sikkerhetspolitiske. Og de aller fleste kriser, sivile som militĂŠre, krever at mange beredskapsaktĂžrer lĂžser krisen sammen: brannfolk, politi, kommuneadministrasjon, vern om sĂ„rbare grupper. OgsĂ„ sikkerhetspolitiske kriser krever dypt velfungerende samarbeid.

Vi lever i helt andre tider enn for bare noen fÄ Är siden. Trygghet mÄ gÄ fÞrst. Derfor mÄ bÄde forsvar og hverdagsberedskapen prioriteres. Det er en forutsetning for all annen politikk.

Axel Fjeldavli, Tankesmien Agenda


Pasientkrisen skyldes strukturen i fastlegeordningen

Fastlege Fuk-Tai Poon Sundvor svarer 3. september pÄ mitt innlegg 26. august om strukturproblemer i fastlegeordningen. Sundvor har rett i at det er en «pasientkrise». NÄr strukturen belÞnner «hastverk», gÄr det ut over adekvat, helhetlig omsorg.

Dette er ikke mine «teoretiske antagelser», slik Sundvor skriver. Fastlegene fÄr faktisk betalt for Ä ha mange pasienter pÄ listen og korte konsultasjoner. Det vet Sundvor. Uheldig, men sant. Fastlege JÞrgen Skavlan har beskrevet hastverket i sin kronikk 21. august.

Mine refleksjoner er ogsÄ basert pÄ erfaringene fra hvordan «mine» pasienter blir fulgt opp. Mange fÄr god oppfÞlging. Men for mange kommer tilbake og forteller at fastlegen ikke har tid til Ä fÞlge opp behandling igangsatt pÄ sykehuset.

Sundvor avskriver fastlegenes ansvar for hÞye sykefravÊrs- og ufÞretrygdandeler i en frisk befolkning med at det er «Nav som forvalter trygdeloven». Men hun mÄ jo vite at Nav alt overveiende bygger pÄ legens vurderinger? Navs konsulentleger, som heller ikke alltid trekkes inn i saksbehandlingen, ser ikke pasientene og kommer i tilfelle sent inn i fravÊrsforlÞpet.

Sundvor skriver at fastlegene ikke Þnsker «kontrollÞrrollen». Men i fastlegeordningen har de pÄtatt seg den. NÄr Sundvor ikke Þnsker det, burde hun vel vÊre enig i at ordningen mÄ endres?

Med all respekt for fastlegene, faglig og menneskelig: Strukturendring er nþdvendig – av hensyn til pasientene, god medisinsk praksis, som vi alle brenner for, helheten i helsetjenesten og samfunnets ressursbruk. Avslutningsvis er jeg enig med Sundvor i at helseministeren har det overordnede ansvaret for nþdvendige endringer.

Torkel Steen, sykehuslege


Vi trenger kvinnestemmene

Dette innlegget er til deg som er kvinne. Til deg som balanserer jobb, familieliv og fritid. Stemmen din er viktig, og vi trenger stemmer som din i politikken.

Da Une Bastholm trakk seg som partileder for MDG, startet debatten om hvorvidt kvinner kan kombinere politikk og familieliv. Vi er selv kvinner med verv pÄ Stortinget. Hjemme har vi barn, mann, hund, hus og fritidsinteresser. Vi Þnsker flere som oss i politikken, men vi vet at det ikke er lett. Mange steder er ikke politikken tilpasset liv med barn og forpliktelser, og vi mÞter mange fordommer. Som kommentarer om det virkelig gÄr bra med barna vÄre som primÊrt er hjemme med far. Det stikker i mammahjertet.

For vi er klar over hva vi velger bort. Vi gÄr glipp av skoleavslutninger og verdifulle hverdagsÞyeblikk. Men vi hÄper det henter seg inn pÄ veien. Vi er med pÄ Ä bygge et bedre samfunn for barna vÄre. Barna vÄre lÊrer seg at engasjement nytter.

Kvinner mÄ fortsette Ä engasjere seg og skape endring. Kvinner bringer en viktig dimensjon med seg i politikken. Vi trenger et samfunn som favner alle. Da mÄ alle sitte rundt bordet nÄr beslutninger tas. VÄr oppfordring til alle kommuner og fylker er Ä gÄ inn for rekordhÞy kvinnerepresentasjon neste valg. Det krever at alle bidrar til Ä heie kvinnene frem.

Takk til Bastholm, et viktig forbilde for mange.

Kari-Anne JĂžnnes og Margret Hagerup, stortingsrepresentanter (H)