«Lekbasert læring» er ikke lek

Ingunn Størksen, Andreas Fidjeland og Mari Rege argumenterer i Aftenposten 3. mai for mer lekbasert læring som løsning på barns tap av lek som følge av seksårsreformen. Men hva representerer begrepet? Det mangler ikke på dokumentasjon fra barnehageforskere av farene ved at lek fortrenges av snevre læringsprogrammer (se for eksempel boken «Profesjonell uro» av Pettersvold og Østrem). Tiltakene er «ulv i fåreklær»: De utgir seg for være lek, men er i virkeligheten voksenstyrte aktiviteter. Når de sier at fri lek er karakterisert ved at den styres av barna selv, må det bety at lekbasert læring ikke styres av barna, men av de voksne. Da er det ikke lek vi snakker om. Det er uttrykk for begrepsforvirring når lekbasert læring forsøkes å sidestilles med lek. I boken «Lek og læring i et nevroperspektiv» (2022) argumenterer barnepsykiater Charlotte Lunde og jeg for lekens avgjørende betydning for barns utvikling og mentale helse. Vår undertittel er «Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst». Det hjelper ikke med gode intensjoner når forskere vil ha mer lekbasert læring i barnehage og skole.

Per Brodal, professor emeritus, Universitetet i Oslo