Debatt

Ikke alle fikk være med

  • Göteborgs Universitet
  • Forf>historiker
  • <
  • Av <forf>ingrid Lomfors
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De hvite bussene.I min bok "Blind fläkt", som er blitt omtalt i Aftenposten, forsøker jeg å peke på hvordan minnet om De hvite bussene er blitt innlemmet i en nasjonal historieskrivning. Forskere i Sverige, Norge og Danmark har viet seg til å forsvare istedenfor å forklare moralske dilemmaer og tvilsomme avgjørelser. Dette gjelder i enda høyere grad representantene for fange— og Bernadotteforeningene som skildret Folke Bernadottes heltegjerninger utifra sitt eget egennyttige perspektiv. De som har forsøkt å inkludere flere perspektiver i historien, f.eks. fanger av en annen nasjonalitet, blir straks anklaget for å ville ta æren fra Bernadotte. Nå sist i kronikken "Redningsmannen Bernadotte" (Aftenposten 21.9.) hvor forfatterne gjør krav på å eie sannheten om De hvite bussene. Ettersom de selv opplevde befrielsen fra Hitlers konsentrasjonsleirer, bærer de på unike erfaringer. Jeg har tidligere i lærebøker, film og utstillinger skildret De hvite bussene fra norsk og svensk side. I Sveriges store utstilling 1995 "Hva mine øyne har sett", ville jeg nettopp hylde Bernadottes innsatser gjennom å fortelle hvordan Bjørn Egge og hans norske kamerater ble reddet. Da fikk jeg mange fine brev, fulle av takknemlighet fra tidligere fanger i Norge. Når jeg nå gir ut en bok som også tar med det bl.a. franske fanger har å fortelle om denne historien, blir jeg anklaget for å forvrenge virkeligheten. Men har kritikerne virkelig lest boken min? Tvert imot det som blir hevdet i kronikken, har jeg brukt nettopp norske og svenske kilder fra 1945. Jeg har brukt dem for å vise at Bernadotte forhandlet i menneskeliv.En av mine hovedkilder er Odd Nansens dagbok fra 1945. Nansen beskriver, akkurat som Bernt Lund (Aftenposten 20.8.), det moralske dilemma han opplevde i forhold til dem som ikke var så heldig stilt, ikke minst de syke franske, russiske og polske fangene som ble tvangsflyttet for at de skandinaviske fangene skulle få plass i Neuengamme. I 50 år tiet man stille om denne graverende hendelse. Den har helt enkelt falt ut av historieskrivningen. Den har med andre ord ikke passet inn i heltebildet av Folke Bernadotte. Til tross for et vell av litteratur om De Hvite Bussene, har altså ingen skandinavisk forsker brydd seg om å finne ut hva som skjedde med disse fangene som ble ofret for at nordmenn og dansker kunne bli befridd og få reise hjem.Det er først gjennom min forskning i tyske og franske arkiver samt intervjuer med overlevende og etterlevende i flere europeiske land, at bildet klarner. De fleste av de 2000 meget syke franske, polske og russiske fangene som 27.-29. mars 1945 ble forflyttet fra Neuengamme, döde. Fangene - som for et øyeblikk trodde at hjelpen hadde kommet til dem - døde i Svenska Röda Korsets busser eller etter at de var blitt satt av i konsentrasjonsleirer hvor det var ekstremt høy dødelighet. I motsetning til det forfatterne hevder, har jeg ikke funnet noe bevis på at Bernadotte eller noen annen svenske, nordmann eller danske protesterte. Egge og de øvrige mener at Bernadotte "måtte gjennomføre transporten". Ja, i deres øyne var det naturligvis en riktig avgjørelse. Men ikke for dem som ble ofret. Ikke heller for de mange tusen kvinner og barn rundt omkring i Europa som forgjeves ventet på at deres ektemenn og fedre skulle komme hjem. Skal deres beretninger om lidelse, lengsel og svik ikke bli tatt på alvor?I våre skandinaviske land har forskerne mislykkes med å analysere de moralske konsekvensene av at Svenska Röda Korset faktisk gjorde forskjell på mennesker. De norske og danske fangene ble reddet på bekostning av andre menneskers liv og helse. Dette er et faktum vi må forholde oss til. Ikke ved å moralisere over hendelser vi ikke kan rå over eller forandre på, men ved å løfte frem og forklare de ofte uløselige dilemmaene krig alltid gir opphav til. Å lukke øynene for historiens blinde flekker og medvirke til å skape nasjonale heltefigurer fra krigsårene, kan aldri bli et vitenskapelig mål. En slik historieskrivning blir delaktig isteden for selvstendig. Den gjør det vanskeligere for dem som vil forsones med fortiden og dermed mister muligheten til å lære av historien.

  1. Les også

    Redningsmannen Bernadotte

  2. Les også

    Fangenes moralske dilemma

  3. Les også

    Fikk livet i gave i 1945

Les mer om

  1. Debatt