Debatt

Bedre med et sterkt NRK

  • Rasmus Haugen Sandvik

Kårstein Eidem Løvaas (H) har lagt frem ideen om at NRKs nettsider bør ha en betalingsmur. Tor G. Stenersen

Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår kjære medietalsmann for Høyre, Kårstein Eidem Løvaas var 7. april ute og luftet på slipset. I tillegg la han frem ideen om at nettsidene til NRK bør ha en betalingsmur for å påse at de ikke har et fortrinn i konkurranse med andre medier.

Målet med forslaget skal være å få større mediemangfold. Mellom linjene ligger det at NRK skal bli mer som andre kanaler og mindre som en norsk rikskringkaster.

Rasmus Haugen Sandvik. privat

I teorien ville det medføre flere tilbydere, men det ligger mer i mangfoldsbegrepet enn antall tilbydere.

Bredde og høy kvalitet

Mangfold har både en variasjonsakse og en kvalitetsakse, og målet må være å få et medielandskap som både har stor bredde og høy kvalitet. Selv om amerikanske serier, sport og annen lett underholdning er velegnet for konkurranse, gjelder det ikke uten videre alle former for medier.

Når det kommer til norske høykostnadsmedier blir det verre. Høykostnadsmedier er typisk gravende journalistikk, grundige debatter og lignende.

Det er i samfunnets interesse at vi har denne formen for medier, selv om betalingsviljen i folket ikke er tilstrekkelig høy til at det blir selvfinansierende.

Markedet finnes, men det er for lite. Internasjonalt finnes det eksempler på nettsider som leverer kvalitetsjournalistikk med betalingsmurer, men da må vi huske på at det er ca. fem millioner norsktalende personer i verden, voldsomt mye mindre enn det potensielle markedet for engelsk internasjonal journalistikk.

Er det slik at man ved å akseptere at det norske markedet for kvalitetsjournalistikk ikke er bærekraftig, også må akseptere at vi slutter med det?

Nei, vi bruker fellesskapets penger på viktige samfunnsoppgaver, og kvalitetsjournalistikk og et godt offentlig ordskifte er slike oppgaver.

Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten.

Markedet tilpasser seg konkurranse. Én av de positive effektene ved å etablere en sterk offentlig aktør er at den skjerper det kommersielle markedet og trener befolkningen i å motta høykostmedier, slik at også det kommersielle markedet for denne type medier blir større og kvaliteten de serverer blir bedre. Man må lære å spille piano før man liker å spille piano.

Ordinær skatt i stedet for lisens

Det gode spørsmålet som burde stilles, er hvordan vi skal ta betaling for offentlig medier på en rettferdig måte når vi nå er i ferd med å gå over fra TV til nett.

Det er ikke lenger rimelig at en husholdning med tre TV-er skal betale mange tusen i lisens, mens en person med fem datamaskiner med nett-TV slipper å betale.

Løsningen er såre enkel – bli kvitt lisensen og bare ta inn pengene gjennom ordinær skatt. Det er ikke slik at vi betaler lisens for skolen eller sykehuset, og det er ikke gode grunner til at informasjon bør behandles annerledes.

Noen bruker sykehus mer enn andre, og noen ser mer på NRK enn andre. Vi trenger begge deler.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

  1. Les også

    Sterke reaksjoner på regjeringspartienes NRK-forslag

Les mer om

  1. Debatt
  2. NRK

Relevante artikler

  1. KULTUR

    DN bryr seg ikke om at E24 er størst på nett: – Som å sammenligne poteter og trøfler

  2. KRONIKK

    Nordmenn er de som bruker mest på digitale nyheter. Men to av tre betaler ingenting.

  3. KRONIKK

    Fem professorer ved Økonomisk institutt advarer: Åpen tilgang fjerner ikke forlagenes makt

  4. DEBATT

    Venstresidens emosjonelle retorikk forsøker å sette kynisk profittjag opp mot det kjæreste vi har | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  5. DEBATT

    «Det jeg kaller den samfunnsviktige journalistikken»

  6. KULTUR

    Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden