Debatt

Villa de Papyri - det fantastiske papyrusbiblioteket fra antikken | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter
Det man fant i 1750, og først trodde bare var en stor og rik villa, viste seg å å være et leirbrent og svidd, men nærmest fullstendig bevart bibliotek.

Det var ikke kullstykker, men papyrusruller med skrift på. Svidd og brent men likevel bevart. Det var da man forsto hva man hadde funnet!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Antikkens største bibliotek i Alexandria ble ødelagt i brann. Men et annet har overlevd: Villa de Papyri i Italia.

Herculanum

Da vulkanen Vesuv sørøst for Napoli hadde sitt utbrudd i år 79 e.Kr. var kystbyen Herculaneum blant tettstedene som ble rammet.

Mens Pompeii ble dekket av aske som brant opp og ødela alt organisk materiale, ble Herculanum dekket av vulkansk leire. Den trengte inn over alt og gjorde at organisk materiale i byen ble bevart, inkludert hundrevis av papyrusruller på både latinsk og gresk i byens bibliotek – den mest luksuriøse villa i hele området.

«Svarte kullstykker»

I mai 1750 grov noen arbeidere seg ned i bakken i den nordlige utkanten av Herculanum og fant det de først trodde bare var en stor og rik villa.

Under senere gravearbeider mellom oktober 1752 og august 1754 fant arbeiderne det som så ut som stykker av svart kull. Noen var bundet sammen. Det var imidlertid ikke kullstykker, men papyrusruller med skrift på, svidd og brent men likevel bevart! Det var da man forsto at byens bibliotek var funnet.

Tilsammen skulle man finne over 1100 papyrusruller (noen kilder oppgir over 1800). I dag oppbevares disse i nasjonalbiblioteket i Napoli.

Tidlige forsøk på både å åpne og lese rullene, som var svært skjøre etter å ha blitt svidd i rundt 300 graders varme, slo feil. Man eksperimenterte forgjeves med bruk av vann, svoveldamp, kvikksølv og syre.

I 1756 utviklet italieneren Antonia Piaggio, restauratør i Vatikanmuseet, en mekanisk innretning for langsom utrulling av papyrusruller. Men uten mulighet til å lese mye av det som sto på rullene, ble disse lagret og gikk snart i glemmeboken. Utgravningene av villaen ble avbrutt i 1765.

Inngangen til papyrusbiblioteket ligger avstengt i en utgravd kløft i utkanten av oldtidsbyen Herculanum, avstengt for publikum.

Gjennombruddet

Over 200 år skulle passere før villaen med biblioteket ble gjenfunnet via en av de opprinnelige sjaktene – i 1986. Med nye utgravninger etter 1990 kom også flere papyrusruller for dagen, funnet i flere rom. Dermed skjøt arbeidet med å avdekke rullenes innhold fart.

Takket være moderne teknologi og forskningsmetoder kom den endelige løsningen snart på bordet.

Ved å fotografere den svarte papyrusoverflaten med infrarød og ultrafiolett stråling fanget forskerne opp ulike bølgelengder av lys. Slik kunne man identifisere de deler av papyrusens overflate som opprinnelig var blitt dekket av blekk. Bokstavene ble synlige.

I senere år har man også arbeidet med bruk av moderne CT-skanning for å muliggjøre lesing uten å måtte åpne rullene og dermed risikere å skade eller ødelegge dem.

Filosofiske tekster

Papyrusrullene viste seg bl.a. å inneholde tekster av den greske dikteren og filosofen Filodemos (110 – 40–35 f.Kr.). Han kom opprinnelig fra Gadara i dagens nordlige Jordan.

Filodemos var særlig opptatt av og skrev om en annen gresk forfatters filosofi, nemlig Epikur (341-270 f.Kr.), som i sin tid hadde grunnlagt en filosofisk skole i Athen. Epikurs filosofi gikk bl.a. ut på at mennesket er dødelig, at kosmos er resultat av et uhell, og at oppskriften på et godt liv er både nytelse og måtehold.

Filodemus kom til dagens Italia i år 80 f.Kr. og brakte trolig med seg et stort antall papyrusruller. Han skal også ha vært en nær venn og klient av Calpurnius Piso Caesoninus, Julius Cæsars svigerfar.

Poesi, retorikk og musikk

Historikere har antydet at sistnevnte eide den storslåtte villaen i Herculanum. Muligens var det slik mange av papyrusrullene endte opp nettopp her som kjernen i et bibliotek viet filosofi.

Under arbeidene med å tyde og rekonstruere papyrustekstene bestemte man seg for å rekonstruere og utgi Filodomus tekster om poesi, retorikk og musikk.

Universitetsfolk i London og Oxford, foruten i de amerikanske delstatene Maryland, Texas og California, har deltatt i arbeidet. I 2000 ble de første tekstene om poesi publisert, og nå pågår også utgivelsene viet Filodomus’ retorikk.

Skulpturer

Villa di Papyrus er gradvis blitt kartlagt, ikke på tradisjonell måte ved å avdekke jord- og steinmasser over ruinene, men gjennom å grave tunneler.

Bygningskomplekset som omfatter biblioteket har vist seg å være over 250 meter langt, med en fasade som i sin tid løp parallelt med kysten. Villaen hadde en stor hage innesluttet av søyleganger under tak, og nyere utgravninger har avslørte at den besto av hele fire etasjer, delvis i form av terrasser ned mot antikkens kystlinje.

Papyrusrullene er imidlertid bare en del av villaens skatter. Både på 1700-tallet og etter 1990 er tilsammen 93 skulpturer av høy kvalitet (65 i bronse og 28 i marmor) funnet under tunnelarbeidene.

Mange av disse var romerske kopier fra siste århundre f.Kr. basert på greske originaler fra 200- tallet, og som viste filosofer, greske konger og generaler, guder og atleter.

Blant de mest kjente er en bronsestatue av guden Hermes, skikkelsen Pan som parrer seg med en geit, og to unge stående gutter i startposisjon for å løpe. De originale skulpturene er også utstilt i Napolis arkeologiske museum.

Utgravingene stanset

Utgravningene av biblioteket i Herculanum stanset i 1998 – behov for mer økonomiske midler og ulikt syn på utgravning eller restaurering har bremset fremdriften.

En kort tid var deler av villaen åpen for publikum, i dag er utgravningsområdet avstengt bak høye gjerder. Men fortsatt gjenstår rundt 2800 kvadratmeter som ikke er gravet ut.

Mange av papyrusrullene som ble funnet i Villa di Papyri var lagt i bokser, klare til å flyttes. Muligens gjorde villaens mennesker et desperat forsøk på å redde dem unna da vulkanutbruddet kom. Men nettopp fordi de mislyktes, ble tekstene reddet for ettertiden.

Slik ble Herculanums gresk-romerske bibliotek det eneste fra antikken som er bevart nærmest fullstendig.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Her kan du lese flere historiske artikler av Cato Guhnfeldt:

Les også

  1. Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  2. Italia: Fortsatt ligger byen under asken | Cato Guhnfeldt

  3. Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

  4. Karl 12.s fiasko i Christiania | Cato Guhnfeldt

  5. Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Historie