Debatt

Roboter som stedfortredere i klasserommet, har endret livet til langtidssyke elever | Anne Fi Troye

  • Anne Fi Troye, Daglig leder No Isolation foundation
Slik ser prototypen på roboten ut.

Roboter kan hindre frafall.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En stor takk til Aftenposten som tar opp et stort samfunnsproblem fredag 8. juli og på lederplass lørdag 9. juli.

Lørdagens leder etterspør mer kunnskap om de 2665 elevene som går ut av ungdomsskolen uten grunnlag for karakter i mer enn åtte fag grunnet stort fravær.

Mørketallene er store. Mange unge langtidssyke mangler karakter i fire-fem fag. De faller utenfor denne statistikken.

Altfor mange skal i år begynne på videregående med store kunnskapshull, som senere vil vise seg i tallene over frafall i videregående.

Ved friskhet starter jobben

Det vi mangler, er forståelse for hva en diagnose er. Forståelsen vår for fravær under sykdomsbehandling er stor, men alle tror at med en gang de unge friskmeldes, er livet tilbake der det var før diagnosen.

Det få vet er at det er da, når de unge klappes ut av sykehuset, den virkelige jobben starter.

Ved utskrivelse blir de unge diagnoseløse. Senvirkninger av behandlingen gir hverken den unge pasienten eller pårørende krav på sykedager. Det er i denne gruppen mørketallene er høyest.

Anne Fi Troye

All etterbehandlingen som kreves er en stor tidstyv i hverdagslivet, som for eksempel livsviktig fysioterapi. En hel skoledag hver eneste uke i måneder kan gå med til dette, pluss mor eller fars arbeidsdag.

Med andre ord: Samfunnsøkonomisk koster en langtidssyk langt mer enn hva vi kan lese oss til.

Foreldre vil sjelden klage. Barnet har overlevd, og alle er glade, men livet som har stått på vent, må vente enda lenger. Det tar lang tid før det normale livet kan gjenopptas, om det noen gang kan det.

Har mest lyst til å glemme

Hvert eneste år finnes det over seks tusen langtidssyke barn og unge i Norge. Altfor mange av disse er tause om sin fortid.

Det er ikke lett å fortelle lærene på ungdomsskolen at de var syke i hele femteklasse. De har mest lyst til å glemme det hele. Men når de ikke skjønner brøkens påbygging i åttende fordi de var syke i femte, må noen ta et ansvar.

Personvern er viktig, men uten kunnskap om fraværet er det vanskelig for lærerne å forstå.

De unge langtidssyke sier at isolasjon og ensomhet ofte er verre å takle enn selve diagnosen, uansett hvor heftig den er. De unges livskvalitet er hos vennene, enten de er én eller hundre.

De unge langtidssyke sier at isolasjon og ensomhet ofte er verre å takle enn selve diagnosen

Det tar ikke lang tid før de føler seg fremmede i sitt eget miljø, og tilbakekomst til klassen både under og etter behandling blir vanskelig.

Å kunne være en del av det dagligdagse, er det aller viktigste for de unge.

Jubelrop fra sykesenger

Vi har så lett for å tenke at staten må ta ansvar straks det oppstår et problem. Her må det en holdningsendring til. Vi er snart det eneste landet i verden som tenker slik.

Alt de unge langtidssyke pasientene vil, er å bli samfunnsnyttige, men uten bestått grunnskole eller videregående er de aller fleste dører stengt. En ungdom som faller fra i videregående koster samfunnet femten millioner kroner, viser tall fra Veritas.

I snart ett år har jeg samarbeidet med verdens fineste gjeng hos firmaet No Isolation, som jobber med roboter for barn og unge. Når kunnskap møter kunnskap og deles, blir problemer løst.

Tekniske finesser, finansielle utfordringer, lange dager og et til tider hett samarbeid har ført til jubelrop fra mange sykesenger.

En robot som skal være stedfortreder i klasserommet, har endret livet til mange av testerne. Emil i niendeklasse sier: «Takket være roboten har jeg fått med meg mer skole på en uke, enn et helt år. Og, jeg har fått være med vennene mine.»

Roboten er ikke løsningen på alt, men et fantastisk steg i riktig retning

Jeg ser et stort lys i tunnelen for de unge langtidssyke. Roboten er ikke løsningen på alt, men et fantastisk steg i riktig retning. Blir den integrert i skolen, og vil den telle som tilstedeværelse, vil tallene til Statistisk sentralbyrå bli langt lavere allerede i 2017.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Mer om tematikken?

Flere og flere elever går ut av 10. klasse uten karakter i mer enn halvparten av fagene. Ingen vet hvorfor.

Lektor Jørgen Moltubak: Skal vi redusere frafallet i videregående skole, må vi lukke kløften som ligger mellom ungdomstrinnet og videregående

Aftenposten på lederplass 9. juli: Behov for mer kunnskap om hull på vitnemål

Mer om frafallet i videregående skole: Tre av ti klarer ikke å fullføre og bestå videregående skole, fem år etter at de startet.

Les mer om

  1. Skole
  2. Barn og unge
  3. Sykehus
  4. Foreldre
  5. Ungdom
  6. Ensomhet
  7. Videregående skole