Debatt

Kirkene i Midtøsten frykter terror i påskehøytiden | Trond Bakkevig

  • Trond Bakkevig, prost
Slik så det ut etter terrorangrepet på den koptiske kirken i Tanta den 9. april, der en rekke mennesker ble drept.

De kristne i Midtøsten er færre enn bare for få år siden. Nå spør de: Vil terroristene angripe oss i vår feiring av Jesu oppstandelse?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«De kristne er våre brødre og søstre. De var her før oss!», var den jordanske prins Ghazis åpningsord ved en konferanse om de kristnes situasjon i Midtøsten. «Hvis de kristne utvandrer, vil muslimske fundamentalister gjøre religiøs tilhørighet til grunnlag for statsborgerskap.»

Prinsen omtalte kirkene som biter i Midtøstens religiøse mosaikk. De er ikke minoriteter.

Terror i Egypt sender bølger av frykt gjennom kirkene i Midtøsten. Nå skal de feire påske og Jesu oppstandelse. De er færre enn bare for få år siden, og de feirer med spørsmålet: Vil terroristene angripe oss i vår feiring av Jesu oppstandelse?

  • IS påtar seg ansvaret: Minst 43 drept av bomber ved kirker i Egypt

Lever vegg i vegg

De fleste kristne i Midtøsten lever vegg i vegg med muslimske naboer og har gjort det i århundrer. I lange tider har det vært et godt naboskap.

Troende muslimer og kristne har respektert hverandres religiøse skikker, drukket kaffe og te hos hverandre, vært barnevakter for hverandre og beskyttet hverandre i vanskelige situasjoner.

Til andre tider har naboskapet vært vanskelig. Muslimske fanatikere og makthavere har massakrert kristne, slik som i Syria og Irak på begynnelsen av 1900-tallet. Korsfarere, og vestlige erobringstokt, som i Irak i 2003, har gjort at kristne blir identifisert med voldelige, vestlige okkupanter og blir en utsatt del av befolkningen.

Hva kan vi gjøre? Det finnes ingen kjappe løsninger, men her er noe det kan gjøres mer av:

  • Fordømmelser av terrorhandlinger er bare viktig når de følges opp av samtaler med stater i regionen som vil bevare og styrke den religiøse mosaikken. Jordan, Libanon og Egypt er gode eksempler – selv om Egypt også driver hardhendt rettighetsundertrykkelse. Syria og Irak har, med noen historiske unntak, lange tradisjoner i å vedlikeholde den religiøse mosaikk. Like viktig er det å presse Saudi-Arabia, Vestens allierte. Regimet viser ingen interesse for Midtøstens religiøse mosaikk. Vesten tier mens regimet undertrykker kristne og sprer sitt fundamentalistiske budskap.
  • Norge og norske kirker bør støtte kirkene i Midtøsten slik at de kan styrke og vise sitt bidrag til gode, stabile og flerreligiøse samfunn. Vi bør støtte kirkenes skoler, sykehus og humanitære arbeid. Det er virksomheter som holder høyt nivå og retter seg mot mennesker fra alle religioner. Det er institusjoner som daglig viser og gir praktisk undervisning i fredelig sameksistens.
  • Noen vestlige statsledere har antydet at kristnes asylsøknader skal særbehandles. Det er uklok politikk som setter kristne i en vanskelig situasjon, fordi budskapet blir at kristne har andre vilkår enn resten av en krigsherjet befolkning.
  • Dialog med den såkalt islamske stat er ikke mulig. Hverken de eller vi er interessert i gjensidig forståelse.

Kirkene må stå sammen

De kristne i Jerusalem feiret nylig at Jesu grav var nyrestaurert. Det var en like stor begivenhet at tre kirkesamfunn var enige om at de har et felles ansvar for å vedlikeholde den tomme grav – utgangspunktet for den felles kristne tro. De skjønte at når kristne utvandrer og terror kan ramme, må kirkene vise at de står sammen.

Jeg ringte en jordansk prest etter søndagens grufulle hendelser. Han sa: «Terroristene skal ikke få seire ved å ta fra oss gleden over påskens budskap.»


Angrepene palmesøndag var ikke de første. Her er flere artikler om trusler og terror mot kristne i Midtøsten:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Terror
  2. Midtøsten
  3. Påske
  4. Egypt