Debatt

Det som forega å være en vurdering av min nylig publiserte bok, var i realiteten et personangrep | Carl Schiøtz Wibye

  • Carl Schiøtz Wibye, forfatter, tidligere ambassadør til Saudi-Arabia
De som har lest min bok vil bli overrasket over kronikkforfatter Torgeir Fjærtofts konklusjoner, skriver Carl Schiøtz Wibye, tidligere ambassadør til Saudi-Arabia. Bildet viser Riyadh.

Å gå etter mannen snarere enn ballen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
De som har lest min bok vil bli overrasket over kronikkforfatter Torgeir Fjærtofts konklusjoner, skriver Carl Schiøtz Wibye, tidligere ambassadør til Saudi-Arabia. Bildet viser Riyadh.

Aftenposten publiserte torsdag 23. februar kronikken «En slags konspirasjonsteori om islam».

Kronikken forega å være en vurdering av min nylig publiserte bok Terrorens rike (Gyldendal), men var i realiteten et personangrep snarere enn en faglig etterrettelig anmeldelse.

Snubler i det faglige

Kronikkforfatter Torgeir Fjærtoft åpner med å kjøre frem det aller tyngste skytset på det personlige plan, ved å gi meg merkelappen «en farlig kollega».

Carl Schiøtz Wibye.

Han gjør et kuriøst forsøk på å begrunne dette ved å referere til at Lawrence of Arabia var tilhenger av bygging av allianser (det må da antas at bokens forfatter ikke er tilhenger av alliansebygging), noe som skal ha åpnet for fremveksten av den saudiarabiske staten.

Men allerede her snubler han i det faglige: I den virkelige verden havnet Lawrence of Arabia i skyggenes dal etter første verdenskrig.

Den som vant frem med sitt syn både i London og i Riyadh, var Al Saud-familiens gode venn, den britiske agenten Harry St. John Philby. Han tok noen år senere skrittet fullt ut og konverterte til wahhabienes islam.

Også i fortsettelsen sliter kronikkforfatteren med det faglige.

Hvor enkelt er det ikke å skrive setningen «Flere av verdens mest anerkjente forskere mener det samme»?

Og så sporer han helt av, med setningen «De som har hatt med [Wibye] å gjøre, vet at han ikke legger skjul på dette prosjektet».

Det er ikke klart hvilket prosjekt det er snakk om, men det må åpenbart være noe ondskapsfullt. En anklage som det selvsagt er umulig å forsvare seg mot, og som befinner seg langt utenfor god presseskikk.

Presseetisk uholdbar tekst

De som har lest min bok vil likeledes bli overrasket over kronikkforfatterens konklusjoner.

Hvor har han dette «oss mot dem» fra, som han stadig kommer tilbake til? Er det virkelig samme bok han snakker om? Jeg kjenner meg i hvert fall ikke igjen i disse påstandene. Og er eksempler fra 1990-, 2000- og 2010-tallet virkelig «fjern fortid»?

Hvor har han dette «oss mot dem» fra, som han stadig kommer tilbake til? Er det virkelig samme bok han snakker om?

Det som vekker aller mest undring er likevel at Aftenpostens redaksjon har tatt inn en presseetisk såpass uholdbar tekst, der vekten legges på det personlige snarere enn det faglige: Et klassisk tilfelle av å gå etter mannen snarere enn ballen.

Her må inngangskontrollen ha sviktet.

Jeg vil for øvrig ikke gå inn i noen polemikk med kronikkforfatteren, men avslutte her, og la boken tale for seg selv.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


  • Her kan du lese kronikken Wibye svarer på: En slags konspirasjonsteori om islam
  • Aftenposten har også intervjuet Wibye: Han var norsk ambassadør i Saudi-Arabia. Nå frykter han ekstrem-islam.

Les mer om

  1. Saudi-Arabia
  2. Islam