Debatt

Vil vi ikke ha menn i helseprofesjonene? | Torgalsbøen og Rund

  • Anne-Kari Torgalsbøen og Bjørn Rishovd Rund, professorer i psykologi ved Universitetet i Oslo
Det må vurderes om likestillingsloven kan revideres slik at den åpner for muligheten til å rekruttere flere menn til psykolog- og andre helseprofesjoner, skriver innleggsforfatterne.

Det er svært urovekkende at Kunnskapsdepartementet stopper forsøk på å øke mannsandelen til psykologyrket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I den pågående debatten om at gutter kommer dårligere ut enn jenter hva angår utdannelse og andre livskvalitetsparametre, er det kommet opp at det er en svært skjev kjønnsfordeling innen enkelte fag ved universitetene, særlig de som krever de beste karakterene for å komme inn.

Vi vil konsentrere oss om psykologutdanningen.

Kvinnedominans

De tre store helseprofesjonsutdanningene på universitetet er blitt kvinnedominerte.

På siste opptaket til medisin i Oslo var det 75 prosent kvinner, på odontologi ca. 80 prosent og på psykologi 78 prosent.

På psykologstudiet var andelen menn uteksaminert siste semester nede på 17 prosent.

Trenden har vart ved så lenge at andelen kvinnelige psykologer her i landet nå er 72 prosent.

Om fem år vil denne ha økt til om lag 80 prosent.

For noen profesjoner vil en svært skjev kjønnsbalanse representere et dramatisk tap i kvaliteten ved tjenesten de utøver. Det gjelder særlig leger og psykologer.

Kjønn er av betydning

Vi ser det som uønsket om vi ikke vil ha muligheten for å velge mannlig fastlege, og vi ser det som uheldig om man ikke kan ha tilgang på for eksempel mannlige urologer.

Likeledes vet vi at det for mange som trenger hjelp med sine psykiske problemer, er av stor betydning hvilket kjønn behandleren har.

Psykologer utdannes for en virksomhet i samfunnet knyttet til psykiske vansker og relasjonsproblemer, noe som svært ofte berører kjønnsrelaterte spørsmål.

Anne-Kari Torgalsbøen og Bjørn Rishovd Rund.

En offentlig regulert helseprofesjon må derfor kunne tilby behandling hos både mannlige og kvinnelige psykologer.

I tillegg til at det er en fordel for arbeidsmiljøet, vil en arbeidsplass med god kjønnsbalanse kunne fordele arbeidsoppgaver på en faglig begrunnet måte.

Det er derfor uheldig at mange tjenestetilbud nå kun har kvinnelige psykologer.

Vi vil ha svært begrenset mulighet for å velge kjønn hos behandler hvis kvinneandelen er over 80 prosent. Dette er snart realiteten for kliniske psykologer.

Forsøkt å øke mannsandelen

Det er i løpet av de siste seks årene gjort to fremstøt for å øke andelen menn på psykologutdanningen i Oslo, den ene gangen ved å foreslå tilleggspoeng til menn, den andre gangen ved å foreslå kvote for menn.

Begge forsøkene ble stoppet; første gang av universitetet, andre gang av Kunnskapsdepartementet med begrunnelse i at likestillingsloven «ikke gir adgang til positiv diskriminering av menn».

Så lenge denne debatten har pågått, har et gjentagende argument vært at man må bruke andre virkemidler for å øke gutteandelen på psykologstudiet.

Det er bevilget 750.000 kroner til dette formålet etter at forslaget om tilleggspoeng ble stoppet.

Forstår man at vi snart ikke vil ha tilgang til mannlige psykologer?

En rekke tiltak er prøvd, uten at man har klart å øke mannsandelen med en eneste prosent – snarere har den blitt enda mindre.

Det tiltaket som vil virke i denne sammenheng, er at det gis tilleggspoeng, eventuelt en kvote for menn. Det vil gi rask effekt.

Et stort antall mannlige søkere både til medisin og psykologi har et par poeng for lite til å komme inn ved disse studiene.

For psykologutdanningen er det gjort beregninger som viser at man ved å gi 1–2 ekstrapoeng til menn, vil øke andelen betydelig.

Kan loven revideres?

Det er svært urovekkende at departementet stopper forsøk på å øke mannsandelen til psykologyrket.

Forstår man at vi snart ikke vil ha tilgang til mannlige psykologer? Vi mener dette vil innebære en svært alvorlig forringelse av helsetjenestetilbudet.

Det må derfor vurderes om likestillingsloven kan revideres på dette punktet, slik at den åpner for muligheten til å rekruttere flere menn til psykolog- og andre helseprofesjoner.

Selv om vi alle forstår den gode intensjonen med likestillingsloven, blir dens ordlyd og fortolkning her et hinder for å oppnå en nødvendig kjønnsbalanse i helsetjenesten.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Dette er de siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Psykologi
  3. Diskriminering
  4. Helse