Folket har våknet og gjennomskuet mediene | Mazyar Keshvari

Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør.

Knut Olav Åmås føyer seg inn i rekken av dem som tar det svært tungt at noen våger å ta til motmæle mot en nokså ensidig mediedekning og ja, i noen tilfeller direkte falske nyheter. Han hevder at «Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene». Ingen bør være unntatt kritikk i et demokratisk samfunn, aller minst mediene.

Ifølge fjorårets rapport fra Reuters institute, nylig gjengitt i Klassekampen, har bare 32 prosent av Norges befolkning tillit til journalister. Listen over saker der mediene fortjener et kritisk søkelys begynner etter hvert å bli svært lang og det er et klart mønster for hvordan de vinkler saker.

Behandlingen av Listhaug

Et ferskt eksempel er TV 2s kampanje for Mahad Mahamud, som var uriktig, usann og falsk. Den velintegrerte bioingeniøren fikk etter 17 år tilbakekalt sitt statsborgerskap. Det vekker naturlig nok mange reaksjoner.

TV 2 innledet sin nyhetssending med overskriften: «Offer for Listhaugs knallharde linje». Hva er så realiteten? Sylvi Listhaug hadde ikke flyttet et eneste komma i loven, ei heller foretatt seg noe som helst annet for å gripe inn i Mahmud-saken.

Statsborgerskapsloven, som førte til Mahamuds sak, ble fremmet av Bondevik-regjeringen i 2005. Loven ble vedtatt av et enstemmig storting.

Listhaug var beviselig hverken statsråd eller stortingsrepresentant i 2005. Hun har ikke hatt noe med behandlingen av denne lovparagrafen å gjøre.

Selve Mahad-saken startet etter hans eget utsagn sommeren 2014, igjen beviselig før Listhaug hadde blitt statsråd. Dessuten er det slik at hverken stortingsrepresentanter eller statsråder saksbehandler enkeltsaker, vedtak fattet av UDI og UNE er ikke politiske vedtak. UDI bekreftet selv 15. januar at vedtaket om tilbakekallelse av Mahads statsborgerskap var fattet før Listhaug var statsråd.

Hvorfor ville TV 2 skape det falske og uriktige inntrykket av at Mahad er offer for endringer Listhaug har iverksatt?

Dette handler ikke om vinkling eller redaksjonell frihet. Dette er objektive faktafeil, en klassisk falsk nyhet. Å påpeke denne typen åpenbare feil dreier seg overhodet ikke om å kritisere mediene for å fokusere på «saker man ikke liker», slik Åmås beskylder meg for. Dette er legitim kritikk av objektive og etterprøvbare faktafeil begått av TV 2.

Måten etablerte medier behandler Sylvi Listhaug på, undergraver tilliten til alle mediene.

Saken føyer seg inn i et mønster der mediene systematisk – gjennom utforming, vinkling, spekulasjoner, kommentarer og selektiv gjengivelse av hendelser skaper falske inntrykk hos leserne.

Sist gang det ble stor «storm» rundt Listhaug var da hun, i likhet med en rekke andre politikere og personer, deltok på en redningsdemonstrasjon i regi av Redningsselskapet. Det gikk så langt at Rikke Lind, Redningsselskapets generalsekretær og tidligere statssekretær for Ap, fant det nødvendig å ta Sylvi Listhaug i forsvar og opplyse VG om at det var mannskapet på redningsskøyten som utfordret henne til å delta i redningsdemonstrasjonen.

Sandbergs T-skjorte og Anundsen avisbrenning

Eksempler som viser hvordan spekulasjoner, kommentarer, vinkling og usannheter gjentas – selv om de er tilbakevist – mangler heller ikke:

• Direkte tåpeligheter som at Per Sandberg til landsmøtet hadde tatt på seg T-skjorte med skjult budskap til flyktninger. Man kan si hva man vil om Sandberg, og det meste er vel også sagt, men at han kommuniserer på skjult måte og har for vane å gjemme og pakke inn sine synspunkter, tror vel ikke mediene på engang.
• Usannheten og den falske nyheten gjentatt i kommentarer i det uendelige – om at Anders Anundsen har brent lokalavisen i protest, er blitt til sannhet for kommentatorer. Realiteten er at det er ren løgn produsert av Tønsbergs Blad basert på det alle forstår var en morsomhet på Facebook.
• Eller at jeg synes «UDI-direktøren bør passe både kjeften og jobben sin», slik den alltid uetterrettelige Marie Simonsen hevdet, basert på fri diktning.

Folket har våknet

Kommentatorer, kvasiintellektuelle og forståsegpåere kan hevde så hardnakket de bare vil at det ikke eksistere falske nyheter, at «tradisjonelle medier» aldri sprer falske nyheter. De kan gjøre det de kan for å diskreditere oss som påpeker det alle ser, ved å påstå at vi ikke skjønner forskjell på vinkling, feil og falske nyheter.

Resultatet er likevel det samme: folket har takket være direkte kanaler i sosiale medier våknet og gjennomskuet mediene og deres systematiske forsøk på å skape oppfatninger, holdninger og reaksjoner på falske premisser. Så ja, tilgi dem ikke, for de vet akkurat hva de gjør!

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om falske nyheter: