Debatt

Kronikk: Omsorg for barn bør behandles i egne domstoler | Hans Petter Graver

  • Hans Petter Graver, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Avgjørelsene i saker hvor voksne tvister om barn får store og inngripende konsekvenser, skriver Hans Petter Graver. Han har ledet utvalget som blant annet foreslår å utnevne dommere med spesialkunnskap om barn. Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB Scanpix

Innstillingen er levert. Dette foreslås: Særlig utpekte tingretter, dommere med spesialopplæring om barn og nedleggelse av fylkesnemndene som behandler barnevernssaker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det går ikke en dag uten at domstoler og andre myndigheter treffer avgjørelser som får dramatiske virkninger for barns oppvekst og fremtid. Barn flyttes fra foreldre til fosterfamilier, fra den ene forelder til den annen, foreldres samvær med barn blir begrenset.

Til det beste for barnet

Noen ganger er avgjørelsene slik barna selv ønsker, andre ganger ikke, ofte er barna for små til å ha noen klar oppfatning. I alle tilfeller blir avgjørelsen begrunnet med at den er det beste for barnet.

Hans Petter Graver Foto: Cornelius Poppe/ NTB Scanpix


Hvem bør behandle saker hvor voksne tvister om barn?

Barn er gjenstand for voksnes konflikter særlig i to sammenhenger:

  • Den ene er hvor barnevernet mener at foreldrene ikke makter å gi sine barn tilfredsstillende oppvekstvilkår og anlegger sak for at det offentlige skal overta omsorgen.
  • Den andre er hvor barnets foreldre som går fra hverandre, ikke blir enige om hvem av dem barnet skal bo hos.

I dag behandles barnevernssaker i fylkesnemndene for sosiale saker, mens foreldretvister om barn blir behandlet av domstolene.

Vi foreslår særskilt utpekte tingretter

Det utvalget jeg har ledet foreslår at alle slike saker skal behandles i særlig utpekte tingretter av dommere som har spesialopplæring om barns utvikling og behov. Dette vil sikre at de som treffer disse alvorlige avgjørelsene har bred dommererfaring og god nok innsikt til å forstå og kvalitetssjekke sakkyndige vurderinger.

Dagens system fungerer for det meste ganske godt, men har likevel noen utfordringer.

Fylkesnemndene er forvaltningsorganer under barne- og familiedepartementet. De tilhører samme forvaltningsgren som barnevernet – selv om de er statlige og ikke kommunale. De opptrer uavhengig når de avgjør sakene, men de blir ikke alltid oppfattet slik.

Fagfolk mener at det er høy kvalitet og gode avgjørelser i fylkesnemndene, mens folk flest ikke har samme tillit til dem som til domstolene. Dette gjelder særlig de som har erfaring med dem og er blitt fratatt omsorgen for sitt barn, og det gjelder i de fleste sakene.

Innsikt i barnefaglige spørsmål

Domstolene behandler også mange saker om barn. Dommerne har høy juridisk kompetanse, men mange av dem mangler særlig kompetanse og innsikt i barnefaglige spørsmål.

Kunnskapen om barns utvikling og om hvordan den påvirkes av oppvekstforhold og omsorg er blitt stadig mer spesialisert og forskningsbasert. For å forstå dette til bunns kreves ikke bare kunnskaper i utviklingspsykologi og relasjonspsykologi, men også i andre fag – som hvordan miljøpåvirkninger preger arvestoffer og hjernens utvikling.

Vurderingene som en dommer må foreta er ofte langt fra de utpreget juridiske vurderingene, og avgjørelsene får store og inngripende konsekvenser for barna og foreldrene.

Utvalgets mandat

I Sundvollen-plattformen slo Høyre og Fremskrittspartiet fast at Regjeringen skulle evaluere fylkesnemndene samt utrede særdomstoler for saker knyttet til barn og familie.

Som ledd i dette opprettet den et eget utvalg til å vurdere om barne- og familiesaker (foreldretvister etter barneloven og barnevernssaker etter barnevernsloven) bør behandles av samme avgjørelsesorgan. Utvalget ble bedt om å vurdere forskjellige modeller. Utvalget fremla sin innstilling 9. mars.

Barnevernets omsorgsoverdragelser inn i rettssalen

Utvalget foreslår å samle behandlingen av saker som gjelder barn i et antall utvalgte tingretter, og å legge fylkesnemndene inn i disse. Det betyr at det er tingrettene som skal behandle alle saker, også de sakene der barnevernet mener at foreldre må fratas omsorgen for sine barn.

Disse sakene vil med dette bli behandlet av en domstol som er klart uavhengig av offentlige myndigheter med sektoransvar for barns oppvekst og velferd. Dette vil styrke tilliten til behandlingen av slike saker.

Utvalgets løsning vil også styrke den faglige kompetansen i domstolene i slike saker. Ved at sakene blir lagt til et utvalg av domstoler vil man oppnå to ting:

  • Det vil føre til at dommere som behandler slike saker har så mange saker at de får god erfaring med dem.
  • Og at det er så mange dommere ved domstolen med slike saker, at de får et godt fagmiljø.

Fylkesnemndsledere utnevnes til dommere

I tillegg foreslår utvalgets flertall at dommere som skal behandle slike saker må gjennomføre en obligatorisk opplæring om barn. På den måten vil de bli bedre til å forstå og ta kritisk stilling til sakkyndiges vurderinger og å formidle disse til parter og meddommere.

For at ikke den kompetansen som finnes i fylkesnemndene i dag skal gå tapt, foreslår utvalgets flertall at dagens fylkesnemndsledere skal utnevnes til dommere og plasseres inn i de tingrettene som skal behandle barnesaker.

Alle saker i ett organ

En annen fordel med utvalgets forslag er at saker om barnevern og saker hvor foreldre tvister om barnet etter samlivsbrudd vil bli behandlet av samme organ. I dag skjer dette to helt forskjellige steder. Det gjør at i de sakene hvor barnevernet er inne fordi den ene eller begge av foreldrene mangler omsorgsevne, blir tidkrevende og innfløkte.

Ved at samme organ behandler begge typer saker kan man spare partene for flere opprivende saker og spare både tid og ressurser.

En bedre og lite ressurskrevende løsning

Utvalgets forslag vil gi en bedre løsning for hvordan vi behandler tvister der barn er involvert og øke både kvaliteten i avgjørelsene og tilliten til dem.

Likevel er det ikke en reform som vil kreve mye ressurser. Fylkesnemndene blir nedlagt og det vil frigjøre nesten like mye ressurser som det vil koste å bygge opp kapasiteten i tingrettene og lagmannsrettene. Det vil også forkorte den totale saksbehandlingstiden i barnevernssakene som i dag kan gå i det som i realiteten er fire instanser hvis man regner med fylkesnemndene.

Vi må ha gode avgjørelser til beste for både barn og foreldre. I tillegg er det til barns beste at prosessene ikke strekkes for langt i tid og gjentas for mange ganger.

Her er tre saker med påstander en del foreldre kanskje vil føle ubehagelige:

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Oppvekst
  3. Jus

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten

  2. KRONIKK

    Et skyhøyt antall barnevernssaker har havnet i Strasbourg. Hvordan skjedde det?

  3. A-MAGASINET

    Hun er sjefen for de lukkede fylkesnemndene. Nå vil hun ha mer åpenhet.

  4. NORGE

    Var sakkyndig i barnevernssaker, ble dømt for nedlasting av overgrepsfilmer. Nå vurderer departementet om sakene skal gjennomgås på nytt.

  5. NORGE

    Babyen ble akuttplassert få dager etter fødsel. Det skjer med 30–40 nyfødte hvert år.

  6. NORGE

    Direktøren for fylkesnemndene: – Vi har tatt signalene fra Menneskerettsdomstolen om barnevernssakene