Kort sagt, fredag 1. september
Boligsparing for unge, dyrevern, historie, retorikk og bistand. Her finner du dagens kortinnlegg.
Boligsparing for unge treffer alle som vil
Flertallet av de 370.000 som fÄr BSU-fradrag tjener langt under gjennomsnittsinntekten i Norge. Likevel vil Aftenposten avvikle ordningen.
BSU er en pÄ alle mÄter Þnsket spareordning som ved siden av den skattemessige tvisten, gir unge mennesker en fin mulighet til selv Ä legge seg opp penger til egenkapital til boligkjÞpet. Og den introduserer en vane som slett ikke er helt unyttig gjennom livet, hverken for individet eller samfunnet, nemlig at vi alle lÊrer verdien av sparing. Siden dette er det bankene kaller lange penger, de er bundet i hele spareperioden, kan bankene ogsÄ tilby fantastisk hÞy rente pÄ pengene.
Aftenposten har overraskende konkludert med at den bĂžr avvikles og bruker sĂŠrlig to argumenter: De hevder den er til for barn av rike foreldre og at ordningen gir incentiver til Ă„ investere enda mer i bolig.
Det siste argumentet virker rett og slett sÞkt. Hvis mÄlet er Ä fjerne skattegoder pÄ boliger, er det vel neppe riktig rekkefÞlge Ä fÞrst ta skattegodene fra dem som stÄr utenfor boligmarkedet?
PÄstanden om at BSU er et skattegode for de rike eller barn av rike, er gammel. Tall fra Statistisk sentralbyrÄ (SSB) viser at det i 2015 (2016 er ikke kommet ennÄ) var totalt 370.000 som fikk fradrag for BSU. SSB har ogsÄ oversikt over hvordan disse er fordelt mellom ulike inntektsintervaller. Det store flertallet av dem som sparte i BSU og fikk fradrag, tjener under en norsk gjennomsnittsinntekt pÄ rundt 500.000 kroner. Det er vanskelig Ä skjÞnne ut fra disse tallene at BSU skal vÊre er en spareordning designet for de rike.
Det er imidlertid en betydelig andel som ikke sparer i BSU. Hva forklaringen er, er det vanskelig Ä spekulere pÄ. Det kan vÊre at de ikke har inntekt pÄ grunn av studier, eller at de er lite bevisste og ikke prioriterer sparing og planlegging.
BSU-fradraget virker dessuten solidarisk. BSU-fradrag pÄ inntil 5000 kroner betyr forholdsmessig mye mer for en som tjener 200.000 kroner og betaler 60.000 i skatt, enn for en som tjener 1.5 millioner kroner og betaler 650.000 i skatt.
Tom Staavi, informasjonsdirektĂžr, Finans Norge
Vi mÄ bruke verktÞykassen fornuftig
I Aftenposten gir Ola Storeng en presis beskrivelse av de utfordringene som fĂžlger av at oljeinntektene blir redusert.
«En rimelig lesning av Perspektivmeldingen», skriver Storeng, «er at velferdsstaten etter hvert bare kan viderefÞres pÄ dagens nivÄ, hvis Þkt effektivitet kombineres med Þkt sysselsetting, Þkte egenandeler og et hÞyere skattenivÄ». Storeng mener at det slik sett er noe «fremtidsrettet over Arbeiderpartiet, som vil Þke skattenivÄet med 15 milliarder kroner i lÞpet av fire Är».
Jeg er litt uenig. VerktÞykassen inneholder flere virkemidler enn arbeid, egenandeler og skatt. Det er ogsÄ viktig Ä begrense veksten i offentlige utgifter og Ä redusere noen utgifter.
Det er heller ikke likegyldig hvilken rekkefÞlge tiltakene gjennomfÞres i. Det er riktig at det kan bli nÞdvendig Ä Þke skatten, men det virker ikke fornuftig Ä gjÞre det nÄ. Det er som i «Vil du bli millionÊr?»: Et hjelpemiddel som bare kan brukes én gang, bÞr ikke brukes opp med én gang.
Problemet er nemlig at Þkte skatter nÄ utsetter innsats og incentiver til Ä gjÞre noe med arbeidstilbudet og effektivisering av offentlig sektor. Og utsettes det, kan fristelsen til Ä Þke skattene enda mer bli for stor. I sÄ fall er vi inne i en ond sirkel, der Þkt skattebyrde reduserer viljen og evnen til Ä arbeide og investere, og dermed ogsÄ muligheten til Ä finansiere velferden.
Et alternativ kan, som Storeng skriver, vÊre Ä forgripe seg pÄ Oljefondet, men det kan Þdelegge norsk Þkonomi og fremtidige generasjoners velferd.
Norge har verdens stĂžrste offentlige sektor, og den eneste grunnen til at vi ikke ogsĂ„ har verdens hĂžyeste skattenivĂ„, er inntektene fra oljen. Det er derfor mest fornuftig at politikerne nĂ„ starter med Ă„ effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til Ă„ arbeide mer â fĂžr de Ăžker skattene enda mer.
Kristin Clemet, leder i Civita
NÄr argumentene tar slutt
Pelsdyrfarmere BrattebÞ og KirkebÞen hisser seg opp over Dyrevernalliansen i Aftenposten 30. august. Her er det mange misforstÄelser, og vi vil derfor klargjÞre vÄr posisjon:
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsÞk. Dyrevelferden i landbruket kan forbedres gjennom mange praktiske tiltak. Norges marginale pelsindustri mener vi derimot bÞr avvikles pÄ en ansvarlig mÄte, fordi mulighetene til Ä forbedre den er dÄrlige dersom Þkonomien skal opprettholdes.
Vi bruker kun demokratiske metoder og driver ikke med aksjoner. Derimot jobber vi tett med nÊringslivet, driver holdningsskapende arbeid gjennom forbrukerinformasjon og er fast hÞringsinstans for Mattilsynet og flere departementer. VÄre veterinÊrer og andre fagmedarbeidere representerer dyrene i forskjellige offentlige utvalg, og vi deltar i regelverksutvikling gjennom referansegrupper og politisk arbeid.
BrattebĂž og KirkebĂžen er veldig opptatt av at det er et demokratisk problem at AUF har lyttet til Dyrevernalliansen i pelsdyrsaken. Men at en ideell organisasjon som jobber for de svakeste i samfunnet har ytringsfrihet, kan vel knapt kalles et demokratisk problem? I tillegg blander de kortene og tillegger Dyrevernalliansen meninger som vi aldri har fremmet.
Dyrevernalliansen ser frem til en saklig og fagbasert debatt med pelsnÊringen heretter, uten bruk av hersketeknikker og myter. For vi vet alle hvem de virkelige ofrene i denne saken her er: Det er over én million rever og minker som hele livet blir holdt innesperret i smÄ nettingbur her i Norge.
Kaja Efskind, Dyrevernalliansen
Misbruk av retorikk
I valgsendingen pĂ„ NRK 28. august var retorikkprofessor Kjell Lars Berge innkalt for Ă„ uttale seg om sitt fagfelt, retorikk â trodde man. I stedet fikk professoren rikelig med taletid til en serie mer eller mindre velfunderte synsinger i beste kommentatorstil om Erna Solbergs og andre politikeres prestasjoner som politiske aktĂžrer. Programleders milde forsĂžk pĂ„ irettesettelse ga ikke den tilsiktede virkning, og retorikkprofessoren fikk ture frem med sitt Ă„penbare forehavende, Ă„ si hva han synes om dagens politikere. Innslaget var et slĂ„ende eksempel, av mange, pĂ„ misbruk av retorikkbegrepet i Ă„rets valgkamp.
De Þvrige eksemplene pÄ misbruk av retorikkbegrepet er av et litt annet slag. Berge misbrukte sin rolle som spesialist. De andre eksemplene pÄ misbruk dreier seg om selve innholdet i begrepet. Retorikk er pr. definisjon «talekunst eller lÊren om talekunst». Begrepet har altsÄ et positivt innhold. I Ärets valgkamp bruker politikerne, og til en viss grad ogsÄ journalistene, begrepet med negativt fortegn.
Retorikk settes ofte opp som det motsatte av innhold. «Dette er bare retorikk,» sies det. Med det menes at et utsagn er tom staffasje uten reelt innhold. Riktignok er det slik at retorikkbegrepet ogsÄ inneholder et element av nedsettende betegnelse, fortrinnsvis nÄr det brukes som adjektiv, som i eksempelet «retorisk spÞrsmÄl», det vil si et spÞrsmÄl som man ikke venter svar pÄ. Men det gir ikke mening Ä bruke retorikk som ensbetydende med uttalelser uten innhold. Retorikk er og blir kunsten Ä finne et adekvat, av og til et slÄende, uttrykk for en mening. Den politiske debatt i Ärets valgkamp ville stÄ seg pÄ at man ikke glemte dette.
Tor Strand, journalist og forfatter
NĂŠringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i sĂžr
I Aftenposten 19. august skriver Norfunds Kjell Roland og Ola Nafstad om betydningen av nĂŠringslivet for Ă„ skape utvikling og vekst i fattige land.
Men Norfund lÞfter ikke det viktigste prinsippet det nÄ er global enighet om: NÊringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i sÞr. Dette er kjerneprinsippet i FNs bÊrekraftsmÄl.
Norge bruker offentlige midler til Ä styrke nÊringslivet for Ä skape arbeidsplasser og vekst i sÞr. Da har vi et sÊrlig ansvar for Ä gjÞre det vi kan for Ä inkludere de gruppene FN peker sÊrskilt pÄ.
En stor global nÊringslivsaktÞr som Telenor har allerede i flere Är innsett at funksjonshemmede er en del av samfunnet. De fjerner barriÚrer for arbeidsdeltagelse. NHOs Ringer i Vannet-program har over hundre smÄ og mellomstore medlemsbedrifter som har gode erfaringer med ansettelser av mennesker med ulike funksjonsevner.
Disse kommersielle aktĂžrene klarer det norske bistandsmyndigheter synes blir altfor vanskelig Ă„ kreve gjennom nĂŠringsinvesteringer.
Hvor er ambisjonene til Norfund pÄ dette feltet, dere som Ärlig fÄr Þkte bevilgninger over bistandsbudsjettet?
Morten Eriksen og Trine-Cecillie Riis-Hansen, Atlas-alliansen
UĂŠrlig og tendensiĂžst om 1917
Bernt Hagtvet (Aftenposten 26. august) avslÞrer en total mangel pÄ kunnskap om oktoberrevolusjonens reelle historie. Nyere forskning pÄ perioden har avkreftet myter, bÄde sovjetiske og vestlige, om Bolsjevikenes rolle i 1917. Arbeiderne i Petrograd flokket til partiet i en usikker politisk og sosial situasjon som den provisoriske regjeringen ikke var i stand til Ä hÄndtere. Fremfor Ä plassere oktober 1917 i sin rette kontekst, virker Hagtvet mest opptatt av Ä repetere myter og skremmebilder.
Forhold som borgerkrigen nevnes, men Hagtvet forklarer aldri hva den hadde Ă„ si for den historiske prosessen. Russlands sosiale situasjon, som industrialiseringen og bondespĂžrsmĂ„let, skisseres ikke engang. I stedet hevder han Ă„ finne Stalins diktatur i Hva mĂ„ gjĂžres?, Lenins bok utgitt 20 Ă„r fĂžr Stalin ble generalsekretĂŠr. Enten evner ikke Hagtvet Ă„ gjĂžre rede for utviklingen etter 1917, eller sĂ„ velger han bevisst Ă„ argumentere uĂŠrlig. Uansett bidrar det ikke til noen bedre forstĂ„else for revolusjonen â det er tvert imot fordummende.
Den russiske revolusjon er en av historiens viktigste hendelser. Den fortjener forstÄelse og forklaring basert pÄ fakta og reelle historiske bevis. Hagtvets ideologiske overbevisninger stÄr i veien for en klar analyse.
Ola Sverreson Haugstad, historiestudent, lektorprogrammet ved NTNU
FÞlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger pÄ Facebook og Twitter