Kort sagt, fredag 1. september

Boligsparing for unge, dyrevern, historie, retorikk og bistand. Her finner du dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten st√•r for skribentens regning. Hvis du √łnsker √• delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Boligsparing for unge treffer alle som vil

Flertallet av de 370.000 som får BSU-fradrag tjener langt under gjennomsnittsinntekten i Norge. Likevel vil Aftenposten avvikle ordningen.

BSU er en p√• alle m√•ter √łnsket spareordning som ved siden av den skattemessige tvisten, gir unge mennesker en fin mulighet til selv √• legge seg opp penger til egenkapital til boligkj√łpet. Og den introduserer en vane som slett ikke er helt unyttig gjennom livet, hverken for individet eller samfunnet, nemlig at vi alle l√¶rer verdien av sparing. Siden dette er det bankene kaller lange penger, de er bundet i hele spareperioden, kan bankene ogs√• tilby fantastisk h√ły rente p√• pengene.

Aftenposten har overraskende konkludert med at den b√łr avvikles og bruker s√¶rlig to argumenter: De hevder den er til for barn av rike foreldre og at ordningen gir incentiver til √• investere enda mer i bolig.

Det siste argumentet virker rett og slett s√łkt. Hvis m√•let er √• fjerne skattegoder p√• boliger, er det vel neppe riktig rekkef√łlge √• f√łrst ta skattegodene fra dem som st√•r utenfor boligmarkedet?
P√•standen om at BSU er et skattegode for de rike eller barn av rike, er gammel. Tall fra Statistisk sentralbyr√• (SSB) viser at det i 2015 (2016 er ikke kommet enn√•) var totalt 370.000 som fikk fradrag for BSU. SSB har ogs√• oversikt over hvordan disse er fordelt mellom ulike inntektsintervaller. Det store flertallet av dem som sparte i BSU og fikk fradrag, tjener under en norsk gjennomsnittsinntekt p√• rundt 500.000 kroner. Det er vanskelig √• skj√łnne ut fra disse tallene at BSU skal v√¶re er en spareordning designet for de rike.

Det er imidlertid en betydelig andel som ikke sparer i BSU. Hva forklaringen er, er det vanskelig å spekulere på. Det kan være at de ikke har inntekt på grunn av studier, eller at de er lite bevisste og ikke prioriterer sparing og planlegging.

BSU-fradraget virker dessuten solidarisk. BSU-fradrag på inntil 5000 kroner betyr forholdsmessig mye mer for en som tjener 200.000 kroner og betaler 60.000 i skatt, enn for en som tjener 1.5 millioner kroner og betaler 650.000 i skatt.

Tom Staavi, informasjonsdirekt√łr, Finans Norge


Vi m√• bruke verkt√łykassen fornuftig

I Aftenposten gir Ola Storeng en presis beskrivelse av de utfordringene som f√łlger av at oljeinntektene blir redusert.

¬ęEn rimelig lesning av Perspektivmeldingen¬Ľ, skriver Storeng, ¬ęer at velferdsstaten etter hvert bare kan videref√łres p√• dagens niv√•, hvis √łkt effektivitet kombineres med √łkt sysselsetting, √łkte egenandeler og et h√łyere skatteniv√•¬Ľ. Storeng mener at det slik sett er noe ¬ęfremtidsrettet over Arbeiderpartiet, som vil √łke skatteniv√•et med 15 milliarder kroner i l√łpet av fire √•r¬Ľ.
Jeg er litt uenig. Verkt√łykassen inneholder flere virkemidler enn arbeid, egenandeler og skatt. Det er ogs√• viktig √• begrense veksten i offentlige utgifter og √• redusere noen utgifter.

Det er heller ikke likegyldig hvilken rekkef√łlge tiltakene gjennomf√łres i. Det er riktig at det kan bli n√łdvendig √• √łke skatten, men det virker ikke fornuftig √• gj√łre det n√•. Det er som i ¬ęVil du bli million√¶r?¬Ľ: Et hjelpemiddel som bare kan brukes √©n gang, b√łr ikke brukes opp med √©n gang.

Problemet er nemlig at √łkte skatter n√• utsetter innsats og incentiver til √• gj√łre noe med arbeidstilbudet og effektivisering av offentlig sektor. Og utsettes det, kan fristelsen til √• √łke skattene enda mer bli for stor. I s√• fall er vi inne i en ond sirkel, der √łkt skattebyrde reduserer viljen og evnen til √• arbeide og investere, og dermed ogs√• muligheten til √• finansiere velferden.
Et alternativ kan, som Storeng skriver, v√¶re √• forgripe seg p√• Oljefondet, men det kan √łdelegge norsk √łkonomi og fremtidige generasjoners velferd.
Norge har verdens st√łrste offentlige sektor, og den eneste grunnen til at vi ikke ogs√• har verdens h√łyeste skatteniv√•, er inntektene fra oljen. Det er derfor mest fornuftig at politikerne n√• starter med √• effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til √• arbeide mer ‚Äď f√łr de √łker skattene enda mer.

Kristin Clemet, leder i Civita


Når argumentene tar slutt

Pelsdyrfarmere Bratteb√ł og Kirkeb√łen hisser seg opp over Dyrevernalliansen i Aftenposten 30. august. Her er det mange misforst√•elser, og vi vil derfor klargj√łre v√•r posisjon:

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyrefors√łk. Dyrevelferden i landbruket kan forbedres gjennom mange praktiske tiltak. Norges marginale pelsindustri mener vi derimot b√łr avvikles p√• en ansvarlig m√•te, fordi mulighetene til √• forbedre den er d√•rlige dersom √łkonomien skal opprettholdes.

Vi bruker kun demokratiske metoder og driver ikke med aksjoner. Derimot jobber vi tett med n√¶ringslivet, driver holdningsskapende arbeid gjennom forbrukerinformasjon og er fast h√łringsinstans for Mattilsynet og flere departementer. V√•re veterin√¶rer og andre fagmedarbeidere representerer dyrene i forskjellige offentlige utvalg, og vi deltar i regelverksutvikling gjennom referansegrupper og politisk arbeid.

Bratteb√ł og Kirkeb√łen er veldig opptatt av at det er et demokratisk problem at AUF har lyttet til Dyrevernalliansen i pelsdyrsaken. Men at en ideell organisasjon som jobber for de svakeste i samfunnet har ytringsfrihet, kan vel knapt kalles et demokratisk problem? I tillegg blander de kortene og tillegger Dyrevernalliansen meninger som vi aldri har fremmet.
Dyrevernalliansen ser frem til en saklig og fagbasert debatt med pelsnæringen heretter, uten bruk av hersketeknikker og myter. For vi vet alle hvem de virkelige ofrene i denne saken her er: Det er over én million rever og minker som hele livet blir holdt innesperret i små nettingbur her i Norge.

Kaja Efskind, Dyrevernalliansen


Misbruk av retorikk

I valgsendingen p√• NRK 28. august var retorikkprofessor Kjell Lars Berge innkalt for √• uttale seg om sitt fagfelt, retorikk ‚Äď trodde man. I stedet fikk professoren rikelig med taletid til en serie mer eller mindre velfunderte synsinger i beste kommentatorstil om Erna Solbergs og andre politikeres prestasjoner som politiske akt√łrer. Programleders milde fors√łk p√• irettesettelse ga ikke den tilsiktede virkning, og retorikkprofessoren fikk ture frem med sitt √•penbare forehavende, √• si hva han synes om dagens politikere. Innslaget var et sl√•ende eksempel, av mange, p√• misbruk av retorikkbegrepet i √•rets valgkamp.

De √łvrige eksemplene p√• misbruk av retorikkbegrepet er av et litt annet slag. Berge misbrukte sin rolle som spesialist. De andre eksemplene p√• misbruk dreier seg om selve innholdet i begrepet. Retorikk er pr. definisjon ¬ętalekunst eller l√¶ren om talekunst¬Ľ. Begrepet har alts√• et positivt innhold. I √•rets valgkamp bruker politikerne, og til en viss grad ogs√• journalistene, begrepet med negativt fortegn.

Retorikk settes ofte opp som det motsatte av innhold. ¬ęDette er bare retorikk,¬Ľ sies det. Med det menes at et utsagn er tom staffasje uten reelt innhold. Riktignok er det slik at retorikkbegrepet ogs√• inneholder et element av nedsettende betegnelse, fortrinnsvis n√•r det brukes som adjektiv, som i eksempelet ¬ęretorisk sp√łrsm√•l¬Ľ, det vil si et sp√łrsm√•l som man ikke venter svar p√•. Men det gir ikke mening √• bruke retorikk som ensbetydende med uttalelser uten innhold. Retorikk er og blir kunsten √• finne et adekvat, av og til et sl√•ende, uttrykk for en mening. Den politiske debatt i √•rets valgkamp ville st√• seg p√• at man ikke glemte dette.

Tor Strand, journalist og forfatter


N√¶ringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i s√łr

I Aftenposten 19. august skriver Norfunds Kjell Roland og Ola Nafstad om betydningen av næringslivet for å skape utvikling og vekst i fattige land.

Men Norfund l√łfter ikke det viktigste prinsippet det n√• er global enighet om: N√¶ringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i s√łr. Dette er kjerneprinsippet i FNs b√¶rekraftsm√•l.

Norge bruker offentlige midler til √• styrke n√¶ringslivet for √• skape arbeidsplasser og vekst i s√łr. Da har vi et s√¶rlig ansvar for √• gj√łre det vi kan for √• inkludere de gruppene FN peker s√¶rskilt p√•.

En stor global n√¶ringslivsakt√łr som Telenor har allerede i flere √•r innsett at funksjonshemmede er en del av samfunnet. De fjerner barri√®rer for arbeidsdeltagelse. NHOs Ringer i Vannet-program har over hundre sm√• og mellomstore medlemsbedrifter som har gode erfaringer med ansettelser av mennesker med ulike funksjonsevner.

Disse kommersielle akt√łrene klarer det norske bistandsmyndigheter synes blir altfor vanskelig √• kreve gjennom n√¶ringsinvesteringer.

Hvor er ambisjonene til Norfund p√• dette feltet, dere som √•rlig f√•r √łkte bevilgninger over bistandsbudsjettet?

Morten Eriksen og Trine-Cecillie Riis-Hansen, Atlas-alliansen


U√¶rlig og tendensi√łst om 1917

Bernt Hagtvet (Aftenposten 26. august) avsl√łrer en total mangel p√• kunnskap om oktoberrevolusjonens reelle historie. Nyere forskning p√• perioden har avkreftet myter, b√•de sovjetiske og vestlige, om Bolsjevikenes rolle i 1917. Arbeiderne i Petrograd flokket til partiet i en usikker politisk og sosial situasjon som den provisoriske regjeringen ikke var i stand til √• h√•ndtere. Fremfor √• plassere oktober 1917 i sin rette kontekst, virker Hagtvet mest opptatt av √• repetere myter og skremmebilder.

Forhold som borgerkrigen nevnes, men Hagtvet forklarer aldri hva den hadde √• si for den historiske prosessen. Russlands sosiale situasjon, som industrialiseringen og bondesp√łrsm√•let, skisseres ikke engang. I stedet hevder han √• finne Stalins diktatur i Hva m√• gj√łres?, Lenins bok utgitt 20 √•r f√łr Stalin ble generalsekret√¶r. Enten evner ikke Hagtvet √• gj√łre rede for utviklingen etter 1917, eller s√• velger han bevisst √• argumentere u√¶rlig. Uansett bidrar det ikke til noen bedre forst√•else for revolusjonen ‚Äď det er tvert imot fordummende.

Den russiske revolusjon er en av historiens viktigste hendelser. Den fortjener forståelse og forklaring basert på fakta og reelle historiske bevis. Hagtvets ideologiske overbevisninger står i veien for en klar analyse.

Ola Sverreson Haugstad, historiestudent, lektorprogrammet ved NTNU


F√łlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger p√• Facebook og Twitter