Vi kan ikke late som drapstallene i Sverige ikke har økt | Tino Sanandaji

En kraftig økning i drap i Sverige må erkjennes og forklares. Det holder ikke å trekke på skuldrene og skylde på tilfeldigheter.

I Aftenposten 31. august mener professor Atle Fretheim at man kan nå frem til de resultatene man måtte ønske om antall drap i Sverige gjennom rett valg av basisår. Han hevder at den rapporterte økningen mellom 2012 og 2015 overdriver utviklingen, da 2012 var et år med få drap.

Årlig variasjon over korte perioder gjør selvfølgelig sammenligninger følsomme for basisår. Aftenpostens lesere får derimot et misvisende bilde av at jeg bare har plukket ut perioden 2012–2015. Jeg rapporterer om en mye lengre periode enn som så. Boken min, Masseutfordring, som nå har kommet på norsk, beskriver drapstallene i Sverige fra år 1754.

Atle Fretheim velger av forskjellige grunner å sitere et av mine Facebook-innlegg fra i fjor, som kommenterte et medieinnslag. Også dette korte innlegget nevnte utviklingen fra år 1960, da drapstallene var lavere enn i dag, og fra 1990, da de var høyere.

Reduksjon i drap i alle vestlige land

Siden rundt 1990 har det vært en reduksjon i antall drap i så godt som alle vestlige land, med i gjennomsnitt cirka 50 prosent i både Vest-Europa og USA. Spørsmålet er hvorfor tallene bare har falt med cirka 20 prosent i Sverige. Tendensavviket i Sverige i de siste årene har brutt den langsiktige nedgangen, noe som ikke har skjedd i Vest-Europa totalt sett.

En så kraftig økning må erkjennes og forklares. Det holder ikke å trekke på skuldrene og skylde på tilfeldigheter. Tvert imot har økningen mellom 2012 og 2015 vedvart i 2016, og også 2017 ser ut til å utvikle seg til et voldsfylt år.

Grafen under viser antall drap pr. innbygger i Sverige og Norge siden 1990, men tar ikke med de 77 som ble myrdet i terrorhandlingen i 2011. Bildet ser tilsvarende ut om Sverige sammenlignes med Finland eller Vest-Europa totalt. Som Sverige sliter Danmark med gjengvold og har hatt en økning i drapstallene i de senere årene.

Mange har overdrevet situasjonen

Det finnes mange utenfor Sverige som har overdrevet situasjonen. Det apokalyptiske bildet som formidles på det ytre høyres nettsider eller i innslag på Fox News, er nærmest karikerte – som at det er et land på randen til kollaps eller borgerkrig. Jeg skrev om dette i National Review i forbindelse med en av Donald Trumps ytringer. Men for forskere er det uinteressant å diskutere samfunnsutviklingen gjennom bare å reagere på useriøse overdrivelser.

Skuddskader øker

Svenske kriminologer og journalister har gitt ledetråder til utviklingen. Mens nedgangen i stor grad kan tilskrives færre familiedrap og alkoholdrap, har skytevåpenbruken i kriminelle miljøer presset drapsstallene oppover.

På 1990-tallet var det ingen klar forskjell mellom Sverige og Norge i antall drept av skytevåpen pr. innbygger. De siste årene har Sverige hatt store problemer, i 2016 med 30 døde på grunn av skytevåpen sammenlignet med to saker i Norge.

Avisen Dagens Nyheters gjennomgang av mistenkte gjerningsmenn innblandet i skyteepisoder på offentlig sted siden 2013, viser at 90 prosent hadde utenlandsk opprinnelse (andelen med utenlandsk opprinnelse er etter alt å dømme betydelig lavere innen andre former for mord).

Volden er konsentrert til få områder

Volden i Sverige er konsentrert til noen få utenforskapsområder i storbyfylkene. Her er mengden dødelig vold nærmere nivåene i USA enn Skandinavia, med for eksempel tre drap pr. hundre tusen innbyggere i Malmö i fjor, og enda høyere i Stockholms nordlige forsteder. Bortsett fra disse segregerte områdene er Sverige fortsatt trygt, med bare noe høyere drapstall enn i Norge. At den hvite middelklassen ikke har vært rammet, gjør ikke de menneskelivene som har gått tapt, mindre verdt.

Den iøynefallende overskriften «Drapstallene i Sverige har ikke gått til værs, så sant du ikke ønsker det», formidler at den som ønsker det, like gjerne kan late som drapstallene i Sverige ikke har økt. Familien til de unge som er blitt borte altfor tidlig i gjengkrigene kan imidlertid ikke «manipulere resultatet i ønsket retning» gjennom tall-leker.

Jeg gjetter at professor Fretheim ikke er fullt ut informert og ikke forsøkte å være nonchalant med hensikt, samt at vi er enige om at et alvorlig spørsmål som bokstavelig talt handler om liv eller død, fortjener en seriøs behandling. Å feie vanskelige samfunnsspørsmål under teppet, redder sjelden noen liv.

Oversatt fra svensk av Inger Sverreson Holmes

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter