Debatt

Er det ingen grenser for Aftenpostens nærsynthet i Johaug-saken? | Jan Tennøe

  • Jan Tennøe
    Jan Tennøe

Kan en urimelig regel medføre at et urimelig resultat blir rimelig? spør Jan Tennøe som ledd i en kritikk av Aftenpostens leder om Johaug-saken. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Mener Aftenpostens redaktører at andre menneskers ulykke kan rettferdiggjøre at man fortsetter å påføre folk ulykke?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I lederen den 24. august fremholder Aftenposten at Therese Johaug ikke er urettferdig behandlet. Aftenpostens hovedbegrunnelse er at en rekke andre idrettsutøvere er blitt behandlet på samme måte. Mener Aftenpostens redaktører at andre menneskers ulykke kan rettferdiggjøre at man fortsetter å påføre folk ulykke?

Om det er ti, hundre eller tusener som er blitt behandlet urettferdig, hjelper det etter min mening lite. Må jeg til med et eksempel for å åpne øynene til redaktørkorpset?

  • Aftenpostens kommentator Ola Bernhus: Fornuften har forlatt idrettens dopingarbeid

I Sovjetunionen sendte Stalin anslagsvis minst femten millioner uskyldige mennesker til en langsom og kald død i Sibirs fangeleire. Ble ikke den enkelte av disse utsatt for urettferdighet fordi femten millioner andre led den samme skjebnen?

Tarvelig argumentasjon

Som en hjelpebegrunnelse for at Johaugs sak er rettferdig avgjort, bruker redaktørene at idrettens dopingregler er slik. Til en slik argumentasjon er det grunn til å stille et nytt spørsmål. Kan en urimelig regel medføre at et urimelig resultat blir rimelig? Hvis et land innfører den regelen at biltyveri straffes med døden, er det da plutselig blitt rimelig å avrette biltyver?

Aftenposten benytter som en del av sin argumentasjon mot Johaug en sammenligning med tilfelle hvor en idrettsutøver sannsynligvis er tatt i regulær doping som han så prøver å lyve seg unna med at han ikke forstår hvordan han har fått i seg det forbudte stoffet. Det er rett og slett en tarvelig argumentasjon som Aftenposten burde ha holdt seg for god til i Johaugs sak, hvor et helt annet årsaksforhold er fastslått med stor sikkerhet.

Ingen dopingeffekt

I Johaugs tilfelle vet vi at hun brukte en leppekrem i så små mengder at en slik bruk uansett ikke kunne gi dopingeffekt. Spørsmålet for idrettens justis bør etter dette være hvilke krav som da stilles til de undersøkelsene en idrettsutøver skal foreta.

Men det ser det altså ikke ut til at hverken idrettens regelverk, idrettens dommere eller Aftenpostens redaktører har forstått.

Egentlig ganske trist.

Ikke fått nok av Johaug-saken? Her kan du lese mer:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Johaug-anken
  2. Johaug-saken
  3. Therese Johaug
  4. Doping
  5. Aftenposten
  6. Langrenn